For det første: Dette er ikke blues, men hard og for det meste nokså melodiøs rock med den nye sangeren og frontfiguren i Supersonic Blues Machine. Men det har en bluesy tyngde. Det er sant.
Fra å ha spilt ZZ Top-covere for mindre publikum i barer hjemme i England til nå å turnere sammen med Billy Gibbons selv i Supersonic Blues Machine, er litt av en reise. Kris Barras har også turnert gjennom Europa sammen med Jonny Lang og Walter Trout, og har på rekordtid blitt en «hotshot» britisk bluesrocker i eget navn. Han ga ut et overbevisende debutalbum kalt «The divine and dirty» i fjor, og overbeviser enda mer med dette nye albumet selv om ingenting av det Kris Barras gjør er nyskapende på noen måte.
Det låter veldig mye slik band sent på 80-tallet som Tangier, Motley Crue, og spesielt Bon Jovi låt. Hard bluesy og melodiøs rock «Broken teeth» og «6AM» later veldig slik du husker Bon Jovi på sitt mest rockete (og beste). 
«Light it up» er et bedre album enn det Supersonic Blues Machine leverer, synes jeg. Hardtslående britisk bluesy rock med veldig amerikansk lydbilde, type L.A. Jeg kan ikke direkte anbefale Kris Barras Band, men om du liker hard melodiøs rock med fete gitarer, tungt ja nesten massivt lydbilde, og en veldig bra rockestemme, så er Kris Barras Band trolig den festen du kan tenke deg når du bare skal rocke sokkene og ikke tenke så mye mer på innhold, originalitet eller dybde.