Opptaket, som er fra 2010, starter beskjedent med at mannen blir introdusert som the Baddest motherfucker in town, før det er rett på sak med Best Damn Fool. Det intense gitarspillet blir myket opp med lett oppjazza piano og en dynamisk vokal. Mannish Boy holder seg nogenlunde til originalmanuset mens I Just Want To Make Love To You rir frem på en Wah Wah-pedal og en funky bass. Skin Deep roer helt ned med litt selvbiografisk alvor, og en gitar som nesten har en orientalsk lyd, før han tar bluesrocken tilbake fra de som har blitt inspirert av ham med Damn Right I’ve Got The Blues. Han tar det også opp som tema da han blander Boom Boom med Strange Brew og avslutter live-delen av plata med Voodoo Chile/Sunshine Of Your Love. For dette er ingen rein konsertplate, men har også med tre studiospor; Polka Dot Love, Coming for You og Country Boy. Hvor spesielt sistnevnte er befriende avslappet etter flere låter med mye lyd. Befriende lite klovnestreker på denne plata, som til tider har sine øyeblikk.