Det er blitt mange album med The Black Keys, droneblues-duoen til trommeslager Patrick Carney og sanger/guitarist Dan Auerbach fra Akron, Ohio, byen som kaller seg verdens gummihovedstad. Byens store industri var bildekk. Nå er Akron, Ohio et arbeidsløshetens minnesmerke over en industri som var i den delen av USA som nå kalles rustbeltet. Dette er det som slår meg når jeg hører de 14 sangene fra Dan Auerbachs første soloalbum, innspilt i hans eget analoge studio. Låter som det akustiske åpningskuttet ”Trouble Weighs A Ton” ”Heartbroken, In Disrepair”, ”Street Walkin’”, ”My Last Mistake” og den skumle ”The Prowl”, skildrer øde urbane landscaper med folk uten framtidsutsikter og istykkerslåtte liv. Hill Country-bluesen til Junior Kimbrough som inspirerte The Black Keys i utgangspunktet ligger fortsatt i musikken til Auerbach, men her den mer som et uttrykk blant flere i skjæringspunktet mellom singer-songwriter folk, Memphis soul, psykedelisk garasjerock og blues, alt i alt en sangsyklus innenfor en og samme atmosfære med intenst personlige låter. Litt i sjangeren til Johnny Dowd, uten å bli riktig så skrudd. Det er mer soul hos Auerbach. Auerbach trakterer et stort antall instrumenter i tillegg til gitaren, som han på sedvanlig vis bruker til å tøye grenser med sitt temperamentsfulle spill, men effektene er minimimalistisk lavbudsjett à la Tom Waits. Keep It Hid har ingrediensene til å bli en klassiker.