Et blues- og bluesrock-album som gir en god følelse fra start til slutt, som en hvit utgave av Buddy Guy, et av Albert Cummings store idoler.

Det handler mye om Albert Cummings gitar, som det pleier, men med blåsere og påkostede musikere i selveste FAME-studioet i Muscle Shoals og den prisbelønte produsenten Jim Gaines bak spakene blir det noe helt annet enn tidligere i hans karriere. Tidligere i hans karriere har mange trukket paralleller til gitarister som Stevie Ray Vaughan og Jimi Hendrix, men den «edge» han legger ned på dette albumet er mye mer i retning mindre testosteron og mer klassisk bluesfølelse i retning av Memphis’ rike soulfølelse. Dette er mer i retning Buddy Guy og et annet av hans store forbilder, B.B. King. Mer dypt inne i bluesen, som er godt nytt for de som «hater» bluesrock. 

Fem coverlåter, og flere av dem gjort med Albert Cummings helt egen vri og følelse som gjør dem spesielle, og seks egenskrevne. Det skulle egentlig bli et rent coveralbum, men har blitt noe helt annet. Heldigvis, for balansen mellom egen signatur på klassikere som Willie Dixons «Red rooster», som Albert gjør en fantastisk versjon av, og hans egen «Queen of mean» gjør «Believe» til et av de tyngste fotavtrykk innen blues på lang tid. 

Van Morrisons «Crazy love», som skiller seg ut i countrydrakt fra albumets pure bluesnerve, Freddie Kings «Do what mama says», Sam & Daves «Hold on» som mange husker fra Blues Brothers-filmen, og Little Walters «My babe» er de andre coverversjonene du får levert på «Believe». Alle er versjoner man virkelig tror på. Med det rike lydbildet og grooven fra Muscle Shoals.

Mange har pekt på Albert Cummings på grunn av hans gitarspill, som har en utrolig fin følelse også på dette albumet, men det er vokalisten Albert Cummings som virkelig overrasker meg stort på dette albumet. Jeg tror ikke Van Morrison akkurat synes hans frasering og følelse på «Crazy love» synges ned av Albert, og det er flere ganger hvor jeg får en fin følelse av både Buddy Guy og spesielt Kim Wilsons (Fabulous Thunderbirds) Texas-fraseringer på dette albumet. 

«Believe» er så svart blues som du kan få i en hvit manns hender. Det er så mye klassisk bluesfølelse som du kan håpe å finne i dag. Blues med baller, med den riktige følelsen og et fett komp, og ikke minst en gnistrende vokalist og gitarist i en Albert Cummings som er en av få som kan fylle skoene til Buddy Guy den dagen han abdiserer. At «Believe» er hans klart beste album, et album som peker i en litt ny retning, er godt nytt for 2020!