Fjerde album fra slidegitar-trollmannen fra Nesbit, Mississippi, oppvokst som nabo av blues-songsteren Joe Callicott, og senere adoptert av R.L. Burnside som hans høyre hånd i den legendariske trioen hans og sologitarist fram til R.L. døde i 2005. Luther Dickinson i North Mississippi All Stars og mange med ham er blant Browns beundrere, men det store bluespublikumet har ikke helt oppdaget ham ennå. Kanskje det vil skje nå, med hans fjerde album, et dobbeltalbum utgitt av nystartede Devil Down Records. Brown er ikke bare en mester på slidegitar, han synger sjelfullt på en uanstrengt, ­rufsete og rett fram måte, fullstendig fri for manerene mange hvite bluessangere legger seg til for å høres ut som svarte. Sangeren Brown befinner seg et sted mellom Delbert McClinton, J.J. Cale og Keith Richards. CD 1 er tatt opp på verandainngangen til traileren der han bor ikke langt fra Potts Camp i Nord Mississippi hvor han hvert år arrangerer The North Mississippi Hill Country Picnic. Denne CDen er dekkende nok kalt Porch Songs. Her gjør han tretten uakkompagnerte akustiske framføringer. Flere finnes på de tre tidligere soloalbumene hans og dels på Burnside-platene. Disse versjonene er annerledes, framført med høy intensitet og lidenskap, og ikke minst makter Brown som sanger å levendegjøre tekstene med alt sitt latente innhold av farer og trusler og desperasjon. På tidligere soloalbum har han vist sitt format som blues-songster og balladetolker. Her slår han til med den tradisjonelle “Jesse James”, kjent fra Woody Guthrie til Bruce Springsteen, men ikke så mye i den svarte bluesen. To låter assosiert med Ry Cooder gjør han også på sin egen måte: “Jesus On the Mainline” og “Denomination Blues”. “Prodigal Son”, opprinnelig av Rev. Robert Wilkins, kommer fra området Brown er vokst opp i, og ble gjort av Stones på Beggars’ Banquet. Han spiller også Hooker og Robert Johnson så det griner etter , og plutselig gjør han “Wreck On the Highway”. Stort og vakkert. Brown veksler mellom kassegitar og lap steel på dette verandaopptaket som har et så autentisk nærvær at du til og med kan høre bikkja til Kenny gi fra seg et lite bjeff av begeistring. CD2 er også live og her er det rått, elektrisk og forvrengt. Det er hele settet hans som avsluttet Hill Country Picnic i 2010 foran et ekstatisk publikum. Kjernen i bandet er kompet fra debutalbumet hans, Goin’ Back To Mississippi (tittelsporet herfra er med i settet) fra 1996. Han har også med seg Luther Dickinson fra North Mississippi All Stars og Duwayne Burnside på backupgitarer. Her er også keyboards. Her er glansmummere som “Skinny Woman”, “Mis. Maybelle” og “Jumper on the Line” fra tida med R.L., og en selvbiografisk “Dr. Brown” i ren Elmore James-stil som står godt til Elmores “Shake Your Money Maker”. I Wilbert Harrisons “Let’s Work Together” er det høy Sticky Fingers-faktor og nok en link til Cooder kommer i avslutningsnummeret “If Walls Could Talk”, en Little Milton-hit som Cooder gjorde på Paradise & Lunch-albumet. Gjennom Memphis-miljøet til Luther Dickinsons far, produsenten Jim Dickinson, fikk Cooder en del av de samme impulsene som Brown har vokst opp med. Gotta boogie!