Spenn sikkerhetsbeltet! Kenny Wayne Shepherd og hans svært erfarne band, med blant annet sangeren Noah Hunt som nesten har en classic rock-stemme ikke ulik Paul Rodgers og har vært med Kenny Wayne i over 20 år nå, er tilbake med sitt beste album i karrieren. Jeg kan ikke tenke meg et mer komplett Kenny Wayne-album i farten ihvertfall.

Kenny Wayne slamrer veldig sørstatsrockete med dørene i starten på albumet med både åpningslåta «Woman like you» og «Long time running». Det starter som et classic rock-album, men slipper raskt til helt andre fasonger og stilarter. Låter som «Gravity» høres ut som rockeballaden som Metallica kunne gjort i et mykt øyeblikk, en popklassiker i mine ører, som skulle kunne bli en favoritt for mange i sand­dynene i sommer. Det er bare å fortelle rørlegger-Kurt at det er her lista ligger!

«Better with time» er også i skinn og bein en pur poplåt av den typen artister som Michael Penn, The Rembrandts og Bryan Adams kunne ønsket seg i katalogen. 

En pur poplåt som får alle i huset til å stemme med i det fine og ikke spesielt vanskelige refrenget. Det er ikke så mange rockeartister som klarer å gjøre så fine pop-crossovers som det Kenny Wayne gjør her med overbevisning. Bryan Adams har gjort et par slike, og for meg bare beriker slike låter artisten Kenny Wayne Shepherd. 

Countryrock er også nærliggende for et sørstats-hjerte, slik det alltid har vært det for Delbert McClinton. «Take it on home» og «Tailwind» får min stemme når country music association skal samles for årets julebord og dele ut diplomer til et lass med kjedelige copycats. Dette er countryrock i lettere balladeformat av stor klasse. Ikke bare har Kenny Wayne begynt å skrive pop­låter, han har også en singer/songwriter-stjerne oppe i skjortelomma.

To glimrende coverlåter på slutten av albumet rocker sokkene så det holder. Neil Youngs «Mr Soul» fra han var med i Buffalo Springfield er det fineste ranet av Rolling Stones «Jumping Jack Flash» som har vært spilt inn med en annen tittel. Man blir 20 år yngre bare av å høre denne låta. Og avslutningen av albumet med Joe Walshs «Turn to stone» har lokket Gary Moore tilbake til tappetårnet oppe i rock heaven. Noen album er bare gjennomførte fra A til Å, dette er godt håndverk.