SOLOMON HICKS
SOLOMON HICKS
Carrying On The Torch Of The Blues
Organic Recordings
Gode holdninger til bluesens røtter
Tonen i gitaren er klar og spenstig som hos en Buddy Guy når 21 år gamle Hicks gjør sine dypeste bukk for den amerikanske bluesen på 60-80-tallet. Åpningssporet er hans egen, og slår direkte over i «Homework» som ble skrevet og gjort av Otis Rush i 1962. Videre over i en hyllest av alle kredible blueslegender på tittelsporet fra reisen åpner med Freddie King og slutter med Stevie Ray Vaughan.
Mange av musikerne og folka rundt Bruce Springsteen er med på unge Hicks debut. Et talent de regner blant de sjeldne «over there». Springsteens nye Big Man på saksofon, Jake Clemons på en låt. Curt Ramm som spiller trompet med E Street Band er med, liksom lydmannen til The Boss, Toby Scott. For ikke å glemme Springsteens artist-kompis Southside Johnny som blåser i munnspillet på nevnte Otis Rush-klassiker.
Gitarspillet til Solomon Hicks har noe spesielt. Særlig når det tar fyr på en låt som «Jukin’ at The Cotton Club» med masse blås-arrangement og bigband-følelse. Hans gitar-utdannelse er langt forbi det ordinære bluesrepertoaret. Inkludert jazz, klassisk gitar, afro-cubansk gitar og funk. Du hører det når han snur opp ned på Beatles-klassikeren «I saw her standing there». Jeg liker nok fortsatt originalen best, men det Solomon gjør med gitaren på denne låta er virkelig mind-blowing!
Det er nok mer talentet enn den musikalske uttellingen som imponerer meg. Gode holdninger til bluesens røtter, fantastisk gitaropplevelse, mange uredde arrangementer som vitner om stor selvsikkerhet og høyt teknisk nivå, bra vokal opp mot Robert Crays stil og klasse, men i sum en musikkopplevelse på det jevne. Tradisjonsbundet selv om arrangementene har mye vitalitet. Jeg tipper den uerfarne Hicks ydmykt har latt erfarne musikere og produsenter ta styringen over den musikalske retningen. Når han finner mer ut av hva han vil tror jeg vi kan forvente virkelig store saker fra denne karen!
Hicks er kjent som King Solomon og Lil B.B. King i Harlem, noe av kraften bluesen trenger i USA for å bli overlevert til neste generasjon. Tittelen «Carrying On The Torch Of The Blues» er et understatement med tre streker under svaret.