Historien vil ha det til at Yank Rachell byttet til seg sin første mandolin mot en gris fra en omstreifer som kom forbi gården hjemme i Tennessee. Da var han åtte år gammel, og USA hadde nettopp vært med å å vinne første verdenskrig. Midt på 1920-tallet begynte han å spille til dans sammen med Sleepy John Estes, og litt senere ut i tåret startet de band sammen med Hammie Nixon. Ti år senere har Rachell slått seg sammen med en ung mann som spiller munnspill og som han mener er et stort talent. Den unge musikeren er den første Sonny Boy Williamson, og sammen reiser de to nordpå til Chicago og fortsetter å spille inn plater og gjøre konserter helt til Williamson blir myrdet i 1948. Rachell hadde på sin side stifet familie og skikket seg vel, og drapet på Williamson førte til at han trakk seg ut av musikkbransjen og fikk seg en "ordentlig" jobb. Han flyttet også til Indianapolis med familien. I 1961 ble han enkemann, og nær sagt selvfølgelig førte det til at han året etter fant sammen med Sleepy John Estes og Hammie Nixon igjen, 33 år etter at de startet band første gangen. Rachell ble boende i Indianapolis, der han spilte ute og spilte inn sporadiske plater frem til sin død i 1997, 87 år gammel. Dette er en ”tribute-plate” der musikere av forskjellig kjendisstatus kommer sammen for å spille musikken til Rachell og noen standardlåter – alt smakfullt gjort i regi av produsent Mike Butler, og det er kanskje ingen overraskelse at det er bluesmandolinen som står i sentrum. Vi får bidrag fra Mike Seeger, Peter Rowan, Andra Faye, David Grisman og John Sebastian for å ha nevnt noen få – i tillegg deltar barnebarnet hans Sheena og to av døtrene hans på et par innspillinger. Det er derfor morsomt, synes denne anmelder, at det er sangene der familien deltar og en særdeles underholdende konsertfremføring av John Sebastian der han gjør ”Tappin’ That Thing” som er platas soleklare høydepunkter. Det øvrige er mer enn underholdende nok, for all del, vel og merke hvis du har et avslappet forhold til bluesmusikk spilt på mandolin som sådan, og produsent Butler har klart å ta vare på den gode stemningen alle må ha følt i studio. Til sammen får du 21 porsjoner med god og tradisjonelt gammeldags spilt akustisk folkblues. Ingen revolusjon dette, men en ordentlig ”feel-good” skive ender det opp som. Overskuddet av plata går i sin helhet til å betale sykehusregningene til Sheena som er diagnostisert med en kronisk og invalidiserende lungesykdom – så da kan du ha litt ekstra god samvittighet mens du lytter.