Først gjorde han suksess med Procol Harum tilbake på 60-tallet. Rundt 1972-75 ble Robin Trower så utropt til Jimi Hendrix’ arvtager på elektrisk bluesrock-gitar. Nå slipper han sitt studioalbum nr 30 (inkludert de han gjorde med Procol Harum og sammen med Jack Bruce) på dagen han fyller 70 år. Og han spiller fortsatt gitar som en gud. Det er svært imponerende det Robin Trower her gjør. I forhold til «Seven Moons»-suksessen han gjorde med Jack Bruce i 2008 og soloalbumet «Roots and branches» han slapp sist i 2013 er dette mer av samme slaget. Bluesbasert og gitarbasert bluesrock med en lyrisk tone til både sangen og gitarspillet som er forbilledlig. Forrige gang inkluderte han coverversjoner av klassikere som «The thrill is gone» (B.B. King) og «Hound Dog» (Big Mama Thornton), mens han denne gangen kjører sine egne lyriske britiske blueslåter som er mer enn nok for meg. Robin Trower har måtte gravlegge sin gode venn og partner Jack Bruce (ex Cream), men spiller som en 70-åring som slår gnister på «Riff no.7 (still alive)» som for å si at gamet definitivt ikke er over enda. Dette er kanskje ingen må-ha plate, men den er gjennomført med fin nerve og elegant gitarspill fra en britisk legende som lever for å spille gitar hver eneste dag. Nå turnerer han med det britiske talentet Joanne Shaw Taylor som special guest. Håper hun plukker opp det denne fantastiske gitaristen kan og gjør. For det er ikke lite!