For noen dager i fjor høst var selveste Louisiana-sumpen flyttet til Juke Joint Studio på Notodden. Den gamle hedersmannen Lazy Lester (egentlig Leslie Johnson, født 1933 i Torras, Louisiana) gjorde nemlig sin foreløpig siste innspilling i Norge, backet av Notodden-bandet Spoonful of Blues. Og ingen kjenner vel Lazy bedre enn SoB, bandet som utgjør hans backingband når Lazy turnerer Norge? I tillegg møter vi et assortert utvalg av Notoddens bluesmiljø som gjestemusikere på skiva. Selv så jeg Lazy Lester live under fjorårets Notodden Blues Festival, og syns, husker jeg, at han virket litt sliten. Men det er vel kanskje ikke til å undres over at snart 80 år gamle Lazy er litt sliten etter hektiske dager i studio med ’ungfoler’ fra Telemark? Men resultatet av disse dagene i studio, da? Vel, vi har jo hørt de aller fleste av Lazy’s låter på ’You Better Listen’ før, men de holder likevel godt mål. De aller fleste av dem, i alle fall. Jeg stusset riktignok litt i begynnelsen; hørte jeg ikke både Lazy’s stemme og munnspill på en gang? Var det ikke Lazy sjøl som spilte munnspillet? Jo da, det var jo det, men det ble brukt litt overdubbing i studio, så Lazy fikk sjansen til å briljere både sangmessig og med munnspillet. Gitar bidrar han jammen med også med på et par kutt, ellers så er det produsent Morten Omlid (Omlid/Forsberg er platas produsenter) som på eminent vis tar seg av gitarene. Dette kan han, Morten Omlid, og resten av bandet gjør saktens jobben sin de også. Denne enkle formen for blues, direkte fra Louisianas sumper, kan jo så lett bli både ’sidrumpa’ og kjedelig hvis den ikke utføres av kompetente nok folk. Her blir det riktig bra, og jeg syns til og med at bandet tilfører Lazys musikk en ekstra dimensjon. En smak av Mississippi oppi det hele? Den eneste låta jeg syns detter rett i sumpen, unnskyld uttrykket, er ’Blue Eyes Crying In The Rain’. Denne er, etter min mening, uutholdelig. Rett og slett! Jimmy Reed-låta ‘Bright Lights Big City’ er ikke så langt unna, den heller, men redder seg vel med et nødskrik. Muligens. Jaja, man falt ikke for fristelsen å spille inn klassikere som ’I Hear You Knockin'’, ’I'm A Lover Not a Fighter’ og ’Sugar Coated Love’ på nytt igjen i alle fall – det kunne man jo lett ha valgt, for det var slike låter som satte Lazy Lester på kartet engang i ’de hine, hårde’. Og uansett om historien som vet å fortelle hvordan unge Leslie tilfeldigvis kom til å sitte ved siden av Lightnin’ Slim på bussen en dag da sistnevnte var på vei til innspillingssession hos Excello Records, og trengte en munnspiller, er sann eller ikke, det er ikke så mye å tenke på lenger. Lazy Lester er en gammel hedersmann som så absolutt fortjener å bli hedret for sitt livslange virke, og gutta på Notodden har gjort en kjempejobb i så måte.