Big Boy Bloater er en engelsk gitarist og sanger som har holdt det gående i 17-18 år med bl.a. sitt band Southside Stompers, som har gitt ut flere solide cd’er med svingende jump og r&b fra 40- og 50-tallet, samt en rekke gode egne låter i samme stilen. Senest på That Ain’t My Name fra 2008. Han har også et band som heter City Shakers som spiller mer streit Chicagoblues. Denne gangen tar han et skritt videre og lager en slags soloplate med venner og bekjente og bruker bandnavnet Short List, som ikke har noen fast besetning på spillejobber. Det første vi legger merke til er at han også musikalsk har tatt noen nye grep. Han har aldri lagt skjul på at han er sterkt inspirert av Ike Turner som gitarist og liker å bli titulert The King Of The Whammy Bar. Her tar han den helt ut på instrumentalen Rocket Surgery, som går rett til værs. Som vokalist kan han gå fra å høres ut som om han gurgler seg med småstein på det tøffe åpningssporet Ugly Way Of Thinking til rufsete balladetolker på Rushing To Waste Time. Fumble Fisted Fool svinger lett på en fengende melodi og vi får en kneløftende gospel om øl på Sweet & Brown, hvor Imelda May sørger for koret. Can I get a waitress! My Prayer ruller av gårde på et seigt skabeat, mens She’s Just A Friend er uskyldig 60-talls pop. Get Over That’It It’s Over, Big Fat Trap, Every Path Has It’s Puddle og I Heard Those Voices, er tøff r&b og blues med kreativ bruk av nevnte whammy bar. Han har også med et topp lag med musikere som Al Gare, som er bassist i bandet til Imelda May og trommeslager Dean Beresford, som ellers er å finne i bandet til Richard Hawley. Big Boy Bloater har flere ganger vært å se på Later med Jools Holland og fortjener absolutt å få større oppmerksomhet også her i landet.