Det unge talentfulle soul/blues-bandet Groovy Company har mistet en gitarist, og toner ned bluesen en smule mens de “jazzer” opp følelsen av mer og mer raffinert groovy musikk slik bandnavnet også tilsier. Groovy Company har spilt på mange bluesklubber etter hvert og blitt en attraksjon for de som virkelig er interessert i ungt og spennende samspill. Hjelpen de har fått fra bluesverdenen, fra oppmuntrende ord fra Reidar Larsen til mer engasjert hjelp fra internasjonale størrelser som Billy Gibson og Jackie Payne, har vært drivstoffet de har trengt for å komme videre. Men nå vil de stå mer på egne ben, med egne låter og en mer ”moderne” stil. Musikalsk kjenner du igjen de litt komplekse rytmiske skiftene, grooven som gjorde coverlåtene de tidligere valgte seg så fantastiske. Samtidig kjenner du en god følelse i hvordan de har åpnet opp lydbildet, spiller mindre men med trykk på de rette stedene, og har strammet inn det tidligere mer jammete og bluesy bandkonseptet til en mer jazz/fusion-skolert ramme. Det er fortsatt gudskjelov veldig underholdende og fullt av musikalske ideer i form av arrangement og rytmiske brekk og små detaljer som liksom blomstene på vårenga til sammen blir et veldig vakkert skue. Bandet hadde kort og godt modnet. Stemmen til Madeleine Holden har fått mer Simone Larsen-følelse (d’Sound), men har beholdt den potensielt større kraften som jeg forestiller meg at en purung Candye Kane hadde. Bandet har et samspill du sjelden hører blant musikere som ikke har studert heftig ved jazzlinja i Trondheim, og som tar med seg den lekne spilleforståelsen inn i sin stadig større forelskelse i retning soul og raffinert fusion/rock. Den kommunikasjonen de utstråler på konsertene kommer dessuten for første gang virkelig frem også i studio. Det er øyeblikk blant de fem låtene her som får det som måtte være igjen av pels til å reise seg. Groovy Company styrer mot et melodramatisk, avansert, blått og svært raffinert soul-uttrykk det er lett å få et avhengighets-forhold til. Jeg har spilt disse fem låtene utallige ganger. Det er like fornøyelig og morsom lytting hver gang. De bare bekrefter seg selv som noe av det mest spennende innen moderne musikk både for ung og gammel i dette landet. I en tid hvor plateselskapene til stadighet må pisse mer i buksa for å holde seg varme skal det bli interessant å se hvem som har baller nok til å satse på kvaliteten Groovy Company sitter på. Jeg håper sånn sett at tittelen på dette selvutgitte minialbumet stemmer, for dette er en gjeng som er umistelig for den virkelig musikkinteresserte. Det er sjelden du hører tangentlinjer, basslinjer og trommepartier som er så utsøkte og interessante som her, og Jørgen Amundsen fyller større og større sko som gitarist. Soulmusikken er i ferd med å få sitt eget kapittel i Norge. Skrevet av Groovy Company. Hør bare ”Just another love song”!