Greg Allman har satt sitt genetiske preg på stemmen til sønnen, som egentlig ikke hadde noe kontakt med far før han var 16 år. Devons musikalske kilder var mer moderne rock enn det far og onkel praktiserte i Allman Brothers. Han har likevel innrømmet at det har vært vanskelig å rømme fra den musikalske arven, og har til tider vært å se på scenen med bandet. Han har gått sine egne veier med bandet Honeytribe og i senere tid med Royal Southern Brotherhood. På denne utgivelsen, som han kaller sin første soloutgivelse, har han med seg folk som Luther Dickinson og Samantha Fish. Hvis en legger godviljen til kan en kanskje høre et snev av sørstatsrock i noen av låtene, men han kaller det selv for soulblues. Det gir imidlertid en bedre pekepinn at han gjør en versjon av Tom Pettys Stop Draggin’ My Heart Around, som ligger i samme gate som hans Back When I Left Home og Don’t Set Me Free. Han er også glad i latinske rytmer. Time Machine i en tilbakelent versjon, mens det spruter mer av There’s No Time, som kunne glidd ubemerket inn på en av Santanas bedre album. Helheten blir imidlertid noe rar - du får følelsen av at ting går saktere og saktere på siste halvdel av plata med vuggesanger, cocktailjazz og sløve dager ved havet. Har virkelig forsøkt å finne positive sider her, men har ikke behov for så mye avslapning.