Outlaw country og countryrock av sørstats-modell og med tungt rocka komp svinger inn med amerikanske Lawson Vallery. En oldtimer veteran som føles nesten som en Billy Joe Shaver, som liksom den tunge utgaven av Bob Dylan i amerikaneren Lee Clayton en gang møtte dedikerte norske musikere og skapte feite saker. For Lawson Vallery har historie langt tilbake i tid med gitartimer hos selveste Roy Orbison som en del av historien. Han er oppvokst i Texas og Louisiana med country-kanalen The Grand Old Opry som livsnerven, før en jobb i oljebransjen førte han til Stavanger. Lawson ga ut sin første bok med dikt og poesi i 2011, kalt «From the heart», og har jevnlig vært i Norge etter jobben i Stavanger med oppdrag for den amerikanske ambassaden. Han var en av dem som hyllet Kris Kristofferson i Oslo i fjor sammen med Paal Flaata, Bill Trioani, Linda Kvam og Hege Brynildsen, og deretter har veien vært kort til produsent Ernst Nikolaisen og et norsk studio med erfarne norske musikere som backingband. Dette er musikere som har ­jobbet med Casino Steel, Mercury Motors og Grenseland, norsk roots-rock som kan sin amerikanske skole. Du legger straks merke til tekstene til Lawson Vallery, deres poetiske klang og musikalitet som en Tom Pacheco. Og han har stemmen og karismaen i den som hører til i klubben rundt Billy Joe Shaver, Tom Pacheco, Chip Taylor, Kris Kristofferson og Johnny Cash. Masse honky tonk, eller honky tonk fog som Ray Wylie Hubbard kalte det, og gospel og dansemusikk-farget countryrock slik Los Lobos av og til har tolket dansemusikk og roots og country sammen. Det er veldig lett å like denne plata, selv om den ikke på noen måte er banebrytende, men følger kjente outlaw ­country-tradisjoner.