Harris og Crowell er norgesaktuelle på Sukkerbiten midt i juli i sommer, og her kommer sannelig den andre samlingen duetter akkurat i passe tid til at du kan lære deg tekstene før du går på konsert. De to er gamle venner, et vennskap som oppsto da Emmylou plukket låter til debutplata si, og forsynte seg med en sang Crowell egentlig forsøkte å pitche til Anne Murray. Vennskapet var umiddelbart, og Crowell spilte også i bandet hennes i en periode. De har også skrevet låter sammen jevnlig de siste førti årene, men det var først med den første samlingen ”Old Yellow Moon” at det ble plate av det. Grammy ble det også, og den nye plata er heller ingen dårlig kandidat til ny pris. Vi snakker altså litt flåsete om nesten et århundre med countrymusikkerfaring til sammen. La det være sagt umiddelbart at Emmylou Harris har ikke hørtes mer avslappet ut siden vi kunne høre henne på to plater med Gram Parsons helt i starten av syttitallet. Denne plata ble gjort etter at de hadde vært på veien et år for å støtte den forrige, for selvsagt ble det skrevet nytt underveis. Her er, på to låter nær, bare nyskrevet stoff skrevet enten av Crowell med andre eller de to i fellesskap. Lucinda Williams’ ”I Just Wanted To See You So Bad” og Amy Allisons ”Her Hair Was Red” er de to coverne det er funnet plass til. Og det kan egentlig ikke bli feil når to av countrymusikkens største begavelser finner tonen på denne måten. På ”The Weight Of The World” slipper de løs harmen og raseriet over det hærverket som er utøvd av kullindustrien i de sentrale fjellkjedene i USA, der hele områder er forgiftede månelandskap etter at hele fjell er sprengt bort på jakt etter kullet det skjulte. Et tankekors at den første søknaden om noe lignende nå ligger til godkjenning her hjemme. Emmylou trives, det samme gjør Rodney - ingen grunn til at ikke du også skal få være med på moroa. Flott det her.