Den mest umiddelbare og fengende plata på RUF Records på lenge kommer med den noen-og-tjue år gamle Andy Frasco fra California og hans band. Hans fjerde album i karrieren er den pop/rock-eksplosjonen du har hatt våte drømmer om siden du falt for Raphael Saadiq. Det er masse soul-karisma også her, men desto mer funky rock-edge og pur roots-rock og disco-adrenalin. Kall det gjerne bluesens og rootsrockens Boney M, for dette handler om allsang og rytmiske injeksjoner som går rett i blodet og umiddelbart setter deg i stemning. Andy Frasco and The U.N. har egentlig ikke mye med bluesen å gjøre, men vil samtidig tiltale et stort publikum som liker at musikken har riff, sing-a-long refrenger og masse trøkk og livsglede. Også bluespublikum vil finne at kraftpop/rock-pillen her er innenfor. Produsert av Rick Parker (kjent bak rockebandet Black Rebel Motorcycle Club for over 10 år siden) og Oingo Boingo-medlemmet, John Avila, som var et meget originalt rockeband på 80-tallet. De har skjønt at Andy Frasco and The U.N. i første rekke handler om å være et liveband og har sørget for å fange denne energien også i studio på en god måte. Det går en streng fra Boney M til Bon Jovi, fra 80-tallets Jimmy Barnes til Spin Doctors. Ukomplisert og fett rockende popmusikk egentlig, som handler om å glemme bekymringer og ha det morsomt en liten stund. Sånn sett er Andy Frasco and The U.N. et band og konsept jeg liker, og som jeg vet at mange som ikke hører på den bluesen vi skriver mest om i disse spalter vil digge hemningsløst og gjerne sprenge en høyttaler eller to til. For det å miste hemningene er en del av gamet her, fra «Tie you up» til «(Oh my my) Can’t get you off my mind».