Etter å ha sett Henry Gray (nå 93) holde en drøy times pianoboogieleksjon i innpå tretti varmegrader under årets Crescent City Festival i New Orleans er det fristende å konkludere med at bluesen er livsforlengende. For Henry, som kan se tilbake på en sytti år lang karriere, var den som virket totalt uberørt av at de fleste av hans jevnaldrende i beste fall holdt til på nærmeste aldershjem. Henry er født i Louisiana i 1925 og begynte å spille piano som åtteåring. Han er delvis selvlært fra radioen, men fikk også noen timer av en dame i nabolaget. Han fikk ikke spille blues hjemme, men etter å ha fått seg jobb på en lokal bar som 16-åring der han tjente gode penger, fikk pipen en annen lyd hos hans religiøse far. Etter å ha tjeneste­gjort i Stillehavsregionen under andre verdenskrig flyttet Henry til Chicago der han livnærte seg som studio­musiker for Chess, og som medlem av bandet til Howlin' Wolf i en årrekke. De siste tretti årene har Gray bodd i Louisiana der han har vekslet mellom å jobbe som taktekker og hjelpe moren på det lokale fiskemarkedet. Som musiker har han opptrådt på de fleste festivalene av betydning i USA. Her får du fire egne og et knippe coverlåter Henry åpenbart setter pris på. Strålende støttet av en opplagt Bob Corritore, som vel fungerer som en slags bandleder for en gjeng kvalitetsmusikere. Dette blir stående som et vitnesbyrd fra en av de siste i sin generasjon - og prøv å ikke trampe takten, bare prøv. Gå'kke, serru!