Beskrevet som “like vital for dagens musikk som for 1966” har dette amerikanske rocke­bandet gitt ut seks album siden 2009. Dette er ikke et bluesband, men hører på en sjarmerende måte til de få originale rockebandene i dag som hører til også den delen av bluesfolket som er mer enn gjennomsnittlig interessert i musikk. I likhet med band som Counting Crows, Royal Sons og til og med Nick Lowe i all sin melodi-lekenhet.

Et band som er oppkalt etter en Bob Dylan-låt, «The ballad of Hollis Brown» fra hans tidlige 1964-album «The times they are a-changin’», har gjort en coverlåt av det underkjente rock-ikonet Jesse Malin, turnert med det legendariske 60-talls bandet Zombies, og fremført Velvet Undergrounds klassikeralbum «Loaded» i sin helhet på en hyllest til Lou Reed, må være noe helt spesielt. Har du noe av rockens abc inne så skjønner du bare med dette at Hollis Brown er noe spesielt.

Eller hva sies om at de på sitt forrige album «3 Shots» fikk en uferdig låt av blueslegenden Bo Diddley, funnet i hans studio etter hans død. De gjorde den ferdig med tittelen «Rain dance», der frontfigur, sanger og gitarist Mike Montali brukte Diddleys signatur-gitar, den røde og firkantede vi kjenner fra konserter også på Notodden. Er ikke det en wow-faktor, så vet ikke jeg.

Men dette er altså et rockeband, og ikke et bluesband. Låter som «Bad mistakes» låter som en fest verdig den legendariske rockeklubben CBGBs i New York på samme plakat som The Gun Club, Television, Mink DeVille, Blondie og ikke minst Patti Smith Group. Det er et vell av fengende og riffete låter på dette albumet, som ikke er et må-ha album fra øverste hylle, men som gir deg det overskuddet og den lekenheten som mange rockeband mangler i dag!