Gary Clark jr.

Gary Clark jr. - This Land

Gary Clark jr.
This Land
Warner Music

Et stort album

Tredje studio-album fra Gary Clark Jr. viser at mannen som nå har rukket å bli 35 år for alvor aksler trøya som bluesens fremste fornyer i retning av et samtidsuttrykk. Clark Jr. er en ung svart mann fra Austin, Texas og har hele T-Birds/Stevie Ray Vaughan-arven i blodet, men han er ikke bare en gitargud, han trekker på den myke og forførende soulvokalen til Curtis Mayfield, 80-tallsfunken til Prince og en antydning Marvin Gaye, Stevie Wonder og sinna-utgaven av reggaen til Bob Marley og Peter Tosh, swamp blues fra Louisiana og Woody Guthries «This Land Is Your Land», alt sammen smeltet sammen i dype lag av tromme-loops, programmerte synther og bassmønstre og samplinger av alt fra Elmore James og The 5 Royales til Johnny Braff.
Det er kort sagt et overflødighetshorn av musikk over 17 spor på en dobbelt-LP, inkludert to bonusspor på side 4 inkludert harvende bluesgitarsoloer for fansen. Tittelsporet er åpningslåt med et raseriutbrudd av en hip-hop-versjon av Woody Guthrie alternative amerikanske nasjonalsang. Denne første eksplisitt politiske sangen fra Gary Clark Jr. ble utløst av at han personlig ble utsatt for rasistisk sjikane av en nabo i Austin. Episoden ble en vekker for Clark Jr.s opplevelse av Donald Trumps USA. Og «This Land» fungerer som en politisk bevisst kampsang, og det gjør også «What About Us». Dette er hip-hop-blues for det svarte Amerikas frustrasjon. 
Opprørsenergi blir det også av reggae-sangen «Feelin’ Like A Million» som går i høyt ska-tempo, og ikke å forglemme raseriet i «Gotta Get Into Something», en slags punkutgave av Led Zeppelin møter Black Keys, før Clark jr. lander på hjemmebanen i «Got to Get Up» med glefsende Stevie Ray Vaughan-gitar. Albumet har statement på statement, kanskje er det likevel de personlige og intime sangene som blir sittende, slik som den litt road movie-aktige «Pearl Cadillac» og den Steve Miller-lekne «The Guitar Man», sistnevnte på samme side som den akustiske slide­gitarlåten «The Governor» i Lazy Lester-groove. 
Det er høydepunkter nok til å si at dette er et stort album.