Aslag og Lars Håvard Haugen har naturlig nok prioritert Hellbillies gjennom en suksesshistorie av en karriere om country og countryrock med tekster på herlig dialekt fra Hallingdal. Likevel vil jeg mene og tro at rock’n roll-comboen The Respatexans der de fra tid til annen innimellom lever ut sine hillbillyrøtter, sine røtter i Byrds, Gene Clark, Nitty Gritty Dirt Band, Asleep At The Wheel, The Band og kanskje særlig Gram Parsons, er nærmere hjertet deres enn noe annet! Sammen med Knut Hem og Bjørn Holm har Respatexans vært et overskuddsfenomen. Stemoderlig behandlet – ja vel – men fytti katta som Aslag og Bjørn synger sammen. Fytti katta for et leven de kan stelle i stand i enhver førerkabin med trailersjåfører på tur gjennom Europa, eller hvilken fest de kan stelle i stand på en hvilken som helst låve i dette Amerika-elskende landet. Jeg har sett dem tenne fyr på Kolberg Gård i Øvre Eiker, Buskerud for en del år siden. Gram Parsons ville elsket en slik over-the-top fremføring av hillbilly-musikken samtidig som de fineste countryrock-harmonier sitter i strupen på både Aslag og Bjørn som her. Sørstatsrocken fra band med jammende kvaliteter som Grateful Dead og Allman Brothers Band har også vært med på å forme brødrene Haugen så utvilsomt. En av sangene på Songs From Hillbilly Heaven heter nettopp ”Eat a peach for Duane”. Duane er Duane Allman som døde i en motorsykkel tidlig på 70-tallet. Og Eat A Peach var tittelen på et av Allman Brothers album. Songs From Hillbilly Heaven er et samlealbum der Respatexans endelig er tilgjengelig i platehyllene igjen etter å ha vært Out-Of-Print i en årrekke. De fleste av låtene fra Almost Famous (1998) og Shine On (2005) er med enten i studioversjonene eller liveopptak fra NrK P1-scenen som følger med som bonus. Sistnevnte album fikk Spellemannsprisen i countryklassen men nesten ingen rakk å skaffe seg albumet da Muddy Waters Records gikk konk like etter utgivelsen og plata forsvant fra platehyllene nesten umiddelbart etter utgivelse. Og skummer det ikke rundt kjeften din på din reise gjennom disse 23 låtene (her er også to tidligere ikke utgitte outtakes fra Shine On-session som ekstra snacks) så har du nok heller ikke kjent rykninger i øyenbrynene ved navnene nevnt tidligere i teksten. Ellers skal vi nevne live-høydepunktene der Bjørn Holm og Aslag Haugen leverer en av Dylans mest følelsesladete (og mest The Band-inspirerte) låter ”Blind Willie McTell” med en nerve som får det til å gro pels på selv snegler. Og høydepunktet ”Presence of the Lord” som ble skrevet av Eric Clapton og sunget av Stevie Winwood på deres Blind Faith-prosjekt på slutten av 60-tallet. En fremføring av Bjørn Holm som var et dedikert høydepunkt mang en kveld på bluesklubben Muddy Waters i Grensen i Oslo. En platesamling uten Respatexans er en samling uten sjel. Hvertfall når det kommer til øyeblikket der norske musikere har klart å gjenskape sjelen der sørstatsrock, The Bands flerharmoniske sang, Hillbilly-musikk og Gram Parsons-country møtes i ydmykhet og lyst. The Respatexans er dessuten et av de mest oversette geniale øyeblikkene i norsk musikk. For Almost Famous solgte nesten ikke i 1998. Nå er det tid for å gi det norske folket en ny sjanse. 12 år etter!