BLUES KARLOFF

BLUES KARLOFF - Ready for judgement day

BLUES KARLOFF
Ready for judgement day
Blues Boulevard Records

Et morsomt og underholdende album

Et dypdykk inn i bluesens og rockens historie med bandet Blues Karloff. De følger bluesens historie til Chicago da Muddy Waters, Buddy Guy, Otis Rush og gutta gjorde de gamle bluestradisjonene om til elektrisk blues. De følger den fallende interessen for blues i Amerika på slutten av 60-tallet til den ble eksportert tilbake til opprinnelseslandet gjennom engelske band som Rolling Stones, Peter Greens Fleetwood Mac, John Mayall & Bluesbreakers, Cream og Led Zeppelin. Den svarte musikken var blitt hvit, men tilført en distinkt dose rock på veien. Og her kommer Blues Karloff inn med sitt debutalbum. De tar de gamle bluessangene skrevet av Chester Burnett, John Lee Hooker, B.B. King, Jimmy Reed, Willie Dixon, Robert Johnson og A.C. Williams og gjør dem med den attityden de britiske bandene hadde, bandene disse gutta har hørt på hele livet, fra Free til Savoy Brown og Yardbirds. Som et nachspiel med Leslie West (Mountain), Ted Nugent, Popa Chubby og alle andre bluesbaserte rockegitarister som ikke pleier å ta noen fanger dundrer de i vei med rå, tunge og ekstremt rocka versjoner av låter som «Boom boom», «The hunter», «Rock me baby», «Got love if you want it», «I’m ready», «Oh pretty woman» og «If I had possession over judgement day» Et par unntak fra ideen finns her dog. De går rett til kilden de er mest opptatt av når de tar Spooky Tooths «Better by you, better by me» fra 1969, låta Judas Priest gjorde en cover på 10 år senere til mye rabalder. Den er rå i den versjonen Blues Karloff presenterer, det er sikkert! Et morsomt og underholdende album som mange vil kicke på som vorspiel-underholdning eller ditto party-faktor under ens egen hjemme-alenefest. Men pass likevel på, for Blues Karloff er dyktige som får dette til å trøkke slik til at bluesklassikerne blir mer uptempo og 70-talls fyrige rockelåter med dagens lydbilde, men spesielt interessant eller virkelig givende er dette ikke. I siste miks og masterings-prosess har den australske bluesrockeren Rob Tognoni bidratt med sitt. Det kan gi deg en pekepinn på hvor bra lyd dette har fått, men anbefalinger får dette ikke med mindre du har uvanlig god råd.