Det er hundre år siden Muddy Waters ble født. Noen annen begrunnelse for at den foreliggende plata igjen er å få er vanskelig å se. Akkurat som halvbroren Big Bill Morganfield har han tatt navnet til faren. Og i langt større grad enn broren har han lagt seg svært nær faren i musikalsk uttrykk. Legg til at han er skummelt lik, så blir den musikalske identiteten hans en interessant diskusjon. For mens plateselskapet hans insisterer på at Mud er sin egen musikalske herre, så er mannen selv hakket mer ærlig. Han erkjenner at han betrakter seg som et redskap for farens musikk, og en sjanse for alle de som aldri opplevde faren på scenen til å se og høre Muddy Waters’ musikk fremført ”live” – av en fyr som ser og høres ut som en yngre kloning. Og det er greit nok, for da vet alle hva de får – det suspekte inntrer først når pretensjonene om at det her skapes noe unikt gjøres gjeldende. Dette er et opptak fra 2008 – som også har vært ute før, gjort i Jersey (Nei, ikke Springsteenland – tenk Bergerac) på den lokale yachtklubben i St. Helier. Mud og det engelske bandet banker gjennom et sett som inne-holder blant annet ”Hoochie, Coochie Man”, ”I’m Ready”, ”Good Morning Little Schoolgirl” og selvsagt ”Mannish Boy”. Det hele er ytterst kompetent gjort og særlig Giles Robson på munnspill er en briljant fyr som svinger voldsomt. Jeg skjønner likevel ikke helt vitsen. Publikum er prippent med, slik en yachtklubb sikkert er, og de synes sikkert det er stas med denne amerikaneren som står der og spiller og synger. For alle oss andre finnes det likevel bedre ting å bruke tiden på, og er du ute etter konsertutgaver av hitene til Muddy Waters så finnes det glimrende skiver der mannen sjøl gjør en framifrå figur. I denne omgang kan vi nøye oss med å anbefale den strålende ”Authorized Bootleg”, et opptak fra 1966 som kom i 2011. Vi får heller nøye oss med å høre Mud på konsert neste gang han er i nabolaget.