Steve Howell and the Mighty Men feat. Katy Hobgood Ray
Steve Howell and the Mighty Men feat. Katy Hobgood Ray
Good As I Been To You
Out Of The Past Music
Et ganske så trivelig album
Steve Howell har blitt 66, men det er få tegn på at han har tenkt å pensjonere seg. I fjor ga bluestrubaduren ut albumet “A Hundred Years From Today”, og nå får vi høre ham i bandformat, samme med hans “Mighty Men”. Howells prosjekt som soloartist er å tolke og bringe fram i lyset bortgjemte perler fra førkrigsbluesen, alt fra jordnær countyblues til mer jazzifisert byblues. Til dels viderefører han dette i bandprosjektet, men her tar han også en sving innom populærmusikk fra seint femti- og tidlig sekstitall. Hva sier du for eksempel til en folk-versjon av nitriste “The Sun Ain’t Gonna Shine Anymore”. En sang jeg husker med Walker Brothers, men som coverteksten forteller meg at den originalt ble spilt inn av Frankie Valli. Og “Blues In A Bottle”, innspilt i 1927 med Prince Albert Hunt, en av skaperne av sjangeren western swing, ble også gjort av Lovin’ Spoonful på sekstitallet. I det hele tatt ikke helt enkelt å vite i hvilken hylle en skal plassere “Good As I Been To You”. Blues eller folk. Det hele starter ihvertfall røft og elektrisk med “Bacon Fat”, og jeg tenker at “The Mighty Men” er rommet Howell går inn i når han skal få ut litt gruff. Men neida, herfra og ut foregår det ganske så pyntelig, og eneste plassen det gnistrer bittelitt i el-gitaren, er på Memphis Minnie’s “New Dirty Dozens”, en av tre låter der Katy Hobgood Ray bidrar med det vokale. Stilmessig synger hun mer som en county- enn som en bluesdame, uten at det nødvendigvis trekker ned. Ellers er det to låter av Huddie Ledbetter, Lead Belly, som vokste opp like utenfor Shreveport, Louisiana, byen der Howell studerte og tok en doktorgrad i kommunikasjon. Bluestørrelser som Blind Lemon Jefferson og Blind Blake er også tolket. Jeffersons “Bad Luck Blues” er i et arrangement som er som snytt ut av nesa på Lovin’ Spoonful i deres glansdager. På “It Hurts To Be In Love” minner gitarlyden om tidlig The Byrds. Og “When I Was A Cowboy”, som mange av oss kjenner i Rory Gallaghers versjon, da som “Out On The Western Plains”, får meg til å tenke på Buffalo Springfield. Steve Howells varemerke, en kraftig bart, har for lengst antatt fargen hvit. Men det er ingen grunn til å avskilte mannen. “Good As I Been To You” er et ganske så trivelig album, som nok skal få en gjennomlytting til, godt plassert i godstolen nå når kveldene blir lengre.