Et norsk band som hadde fortjent mer oppmerksomhet enn de får. Seven Doors Hotel er et country- og roots-basert rockeband inspirert av band som The Jayhawks, Tom Petty og et vell av bra artister som i likhet med Seven Doors Hotel er godt bevarte hemmeligheter. Vi nevner i fleng kredible navn som Cracker, Steve Wynn, Blue Rodeo, Del Lords, James McMurtry, Reckless Kelly (som var kompiser med Madrugada), Silos, Danny & Dusty (Green On Red og Long Ryders combo) og Grant-Lee Phillips (Grant Lee Buffalo). Innspilt av Henrik Maarud og bandets frontmann Alexander Lindbäck i Snaxville Recordings eget studio ute på Skogbygda er bandets fjerde album en bekreftelse på at americana/rock-følelsen de deler med Home Groan her til lands lever i beste velgående. Med en 2-3 år gammel rytmeseksjon i Finn Håkon Werner Borgi på trommer og Tor Ånon Kleivane på bass, navn som kjennes fra Roy Lønhøidens og Benedicte Brændens band, låter Seven Doors Hotel som et fremragende countryrock- og americana-band. The Arcade er et fint album der låtene er på det jevne og ingen av dem stikker seg spesielt ut negativt eller positivt. Er det noe som står i veien for at Seven Doors Hotel skal få den oppmerksomheten jeg synes de fortjener er det nettopp denne litt anonyme jevnheten, at de ikke har enkelte låter som stikker seg frem slik Home Groan har pleid å ha. Men et norsk svar på The Jayhawks blir aldri feil for meg. Anbefales en lytt om du liker denne sjangeren.