Det går liksom rundt 10 år mellom hvert album for Tønsberg-artisten Linda Kvam, en sanger med en av landets råeste stemmer i kategori med Beth Hart, og etter debuten i 1998 er turen derfor nå kommet til hennes tredje album. Den nå 47 år gamle artisten har ikke mistet den hese, rå og sterke stemmeprakten siden sist, det er åpenbart allerede på åpningssporet som også er tittelsporet. Den rå kraften hun har i stemmen sin har fått mange anerkjennende nikk, selv om Linda Kvam for mange fortsatt er et ubeskrevet blad. Hennes fremføring av Janis Joplins «Me and Bobby McGee» i Beat For Beat-programmet er et av mange vitnesbyrd på det.

Hun har jobbet med sterke vokal-karakterer som Stephen Ackles og Jan Werner Danielsen, like barn leker best sies det jo, og fremstår fjellstøtt som en rå singer/ songwriter i en blanding av blues, rock og country­rock på dette albumet. Hovedtyngden ligger på countryrock, vil jeg nok si. men Roots-rock som dette har vært mye spilt i norske hjem helt siden Tom Pettys dager, eller skal vi si Delbert McClinton, Lucinda Williams og Bonnie Raitt, for å nevne noen av de som kunne gått i klasse med henne. De som pleier å få oss til å møtes «at the crossroad» der country, rock og blues møtes.

Men country og country­rock i en rå og uttrykksfull form er først og fremst Linda Kvams greie. Her er musikere som Terje Johannesen (produsent for plata, kjent fra Home Groan), Espen Liland (kjent fra Kristin Berglund og Notodden Bluesband), Emil Ljone og Eivind Kløverød (kjennes fra både Jonas Fjelds og Tove Bøygaards band). Et sterkt mannskap for ei dame som tar country og countryrock til et sted mange av oss trives. Jeg vil ikke si der du finner Shania Twain, Faith Hill eller Taylor Swift eller de countrydamene der, fordi Linda Kvam er råere og mer ektefølt i mitt hjerte, selv om noen av taktene er felles for dem. 

Et ektefølt album fra ei dame som altfor sjelden kommer frem i musikkbildet i Norge, ikke ulikt Ole Ask fra nabofylket Buskerud som hun har noen felles gener med. Kjøp plata, støtt norsk rootsrock som ikke har et eneste øyeblikk med låter som kan kalles fyllmateriale. «Between a rock and a hard place» revolusjonerer ikke sjangeren, men dette holder lenge om du har støvler med hæler å trampe takten på amerikansk vis på et værslitt furugolv. En av norges råeste vokale krefter er omsider ute blant oss igjen med bare egenskrevet materiale. Det vil si Martin Hagfors fra Home Groan er med på en av dem!