Noen ganger treffer et ukjent band deg uventet. Det skjedde med dette åpenbart kristent inspirerte gritty soul/blues-bandet der sangeren åpenbarer seg som en blanding av Barry White, Joe Cocker og Paul DeLay, og der en særdeles velspilt og fet bandbacking drar deg til sørstatene, eller rettere sagt sør i California. For vi skal til et av de minst kjente, for oss nordmenn, men heteste westcoast-bandene på disse kantene. De har gitt ut dette debutalbumet selv. Produsent er ikke ukjente Terry Wilson (som også spiller gitar, keyboards og bass her og der), som for tiden turnerer med Eric Burdon & The Animals og er kjent for sine produksjoner for Alejandro Escovedo og Stephen Bruton på 90-tallet. Han produserte også Ana Popovic for noen år siden. Han har hentet inn noen dyktige musikere som John «Rabbit» Bundrick (The Who, Free), og den Janis Joplin-inspirerte Texas-sangeren Teresa James (Delbert McClinton). Det er en kraft i disse vokale prestasjonene til Jim Gustin som du sjelden hører. En smoky, gutsy urkraft som tar soul, blues, rock’n roll og litt country-røtter inn i den ruvende kroppen med det kraftige, skallete hodet og gjør deg til en troende på null komma null. Du blir glad av oppriktigheten, nerven og stemmenkraften Jim Gustin leverer disse sangene med. 14 sanger kunne godt vært strammet ned til 10-11, for noen få sanger mangler den nerven som er så livgivende på dette albumet, som på sanger som tittelkuttet, «Beauty for ashes», «Fill up my soul» og «Life is hard, live with it». Og man må bare elske oppriktigheten av no-nonsense i en tittel som sistnevnte, vel? En stor stemme, en gutsy blues/soul-kraft som spiller på dramatiske og ektefølte tekster om liv og tro. Mye her treffer svært overbevisende, så om du skaffer deg denne er du trolig den eneste i din kommune som har hørt om Jim Gustin. Den sjansen skal du ikke la gå fra deg.