Walter Trout fikk en god ide en dag han var ute og kjørte og hørte på bluesradioer som sendte stadige nye unødvendige coverversjoner av blues­ens mest kjente klassikere, som “Got my mojo workin” og “Stormy Monday”. Han ville sette seg ned og gjøre en annerledes blues cover-plate. En plate spekket med låter som stort sett aldri har vært gjort coverversjoner av. En samling obskure perler, i Walter Trouts regi.
Ideen er ikke dum den, og en stadig mer revitalisert, igjen hardtarbeidende og gnistrende blues- og bluesrock-gitarist er virkelig «on fire» på dette albumet som har fått tittelen «Survivor Blues». Slik som han selv har disse låtene gjennom dette albumet overlevd på grunn av at han nekter å legge seg ned. Nekter å la bluesen han brenner for dø!
En uventet idé fra Walter Trout, siden han har vist et større potensiale som låtskriver på sine siste plate­utgivelser etter nær-døden-opplevelsen han så vidt kom seg gjennom. Han ville ikke ­kopiere låtene tone for tone, men arrangere dem for sitt band og for sin måte å fremføre tungt elektrisk blues på. Walter spilte originalutgavene for musikerne på platen, Michael Leasure på trommer, Johnny Griparic på bass og Skip Edwards på tangenter, i Doors-gitarist Robby Kriegers studio. Lot dem få fritt spillerom, og spilte inn albumet med en umiskjennelig live-følelse. 
Åpningen med Jimmy Daw­kins «Me, my guitar and the blues» er akkurat så heftig Chicago-magi som kjennere av denne underkjente artisten kan se for seg, og i Walter Trouts ­lidenskapelige tolkning låter det som den største feiltag­elsen i Gary Moores liv. Siden han ikke gjorde den! John Mayalls «Nature’s disappearing» er også dypt følt blues fra gudfaderen i britisk blues, som Walter spilte gitar for i en årrekke og som for alltid har satt sitt merke på hans karriere. 
Det er i det hele tatt et vell av godbiter for den som har gravd i bluesens irrganger vel og lenge. Men merk at de er fremført med den mest intense utgaven av Walter Trout du kanskje noen gang har hørt. Her er det mye følelser som skal ut, hans «road-map», hans vei gjennom bluesen i mer enn 50 år. Fra Sunnyland Slims «Be careful how you vote» til Otis Rush versjon av «It takes time», Luther Johnsons «Woman don’t lie», J.B. Lenoirs «God’s word», Mississippi Fred McDowells “Goin’ down to the river”, og til Hound Dog Taylors “Sadie”. Merk at mange av disse “glemte” artist­ene som Walter Trout gjør coverversjoner av også var målet for den britiske produsenten Mike Vernon og hans katalog på den ikoniske labelen Blue Horizon. Sånn sett kan man allerede før man har hørt en tone skjønne at det er kvalitet i den utvelg­elsen Walter Trout har gjort til dette albumet, med mer enn 50 års erfaring fra bluesens indre sirkler.
Sugaray Rayford dukker opp på vokal på Luther Johnsons låt, og den legendariske Doors-gitaristen selv, Robby Krieger, som hang i studio og fulgte interessert med på denne plateinnspillingen, dukker opp på Mississippi Fred McDowells tidløse klassiker. Ja, for selv om mange av disse låtene er glemt og ikke har fått innlemmelsen i bluesens «hall of fame», slik de låtene vi nevnte innledningsvis har, så er dette et helsikes solid brett med glemte bluesklassikere! 
Låtene på plata, musikerne på plata, og ikke minst Walter Trout selv, er alle overlevende mot alle odds. Derfor passer tittelen «Sur­vivor Blues» så helsikes godt. Musikalsk kjenner du igjen høyoktan-­versjonen av Walter Trout.