Jan Dahlen er en av de virkelige veteranene i norsk roots og country-rock, og var med på plateinnspilling allerede i 1974 som korist for Finn Kalvik på hans album «Nøkkelen ligger under matta». Aktiv i det ekspansive Club7 miljøet gjorde han sitt første album i 1983 med «Dirty denims and hungry hearts». Den gangen som frontfigur for sitt eget band Jan Dahlen & The Shotgun Riders der både gitarist Bent Patey og Lynni Treekrem var med. Jan Dahlen var fra starten av en outlaw countryrocker. Med sanger av Gram Parsons og Doug Sahm som forbilder, som han brukte trofast for alt det var verdt i å utforme det som har blitt en lang karriere. Du hører fortsatt mye av disse inspirasjonene i dagens soloartist på det som er hans femte album, eller tredje soloalbum om du vil. Legg til følelsen av Tom Russell, kanskje gode gamle Rodney Crowell, og ikke så lite av Åge Aleksandersen. Både tittel­sporet og spesielt «Flyskrækk» har mye av den klassiske balladeriske rockefoten til Åge Aleksandersen. Ja tittelsporet kunne fint vært en duett mellom Åge og Doug Sahm i de årene sistnevnte turnerte mye i Norge. Det eneste som savnes i lydbildet er trekkspillet til Augie Meyers. Det ville toppet låta!
Det som slår deg med Jan Dahlens første album på evigheter er at tekstene oser av levd liv, litt på samme måten som Johnny Cash i sin American Recordings-serie på slutten av karrieren. Og det er mange virkelig gripende sanger fra et singer/ songwriter-perspektiv han kommer med her. Den fordekte kjærlighets-sorgen på «Du betyr ingenting» og det sterke oppgjøret i «Kæm e du» er rett og slett stor fortellerkunst, som formidles med tusen års erfaring som låtsnekrer, outlaw country-rocker og country singer/songwriter på norsk. Fortsettelsen med vaudeville-blues i en røykfylt Club7-atmosfære, litt som Leon Redbone, er «Søndagsblues» et av mange bevis på at Jan Dahlen aksler hele karrieren stilmessig på dette albumet. Fordi han kan.
Derfor er en norsk oversettelse av erke-blues klassikeren «My babe» av Willie Dixon, som Little Walter udødeliggjorde og som både John Lee Hooker og Muddy Waters senere gjorde, naturlig på denne plateutgivelsen. Det er nokså sikkert mer blues i den artisten Jan Dahlen er i dag enn den outlaw-­rockeren han var på 80-tallet. Ærligheten og åpenheten om et forhold er like imponerende i boogie woogie-bluesens ånd med Reidar Larsen på tangenter på «Sa æ ja».
Men roots-låtskriveren, outlaw country-rockeren og country singer/ songwriteren Jan Dahlen er aldri langt unna. «Minnan» oser av Doug Sahm/ Tom Russell-ånden, og her er «Augie Meyers» på plass. Og «Prøve å ikkje tænk på dæ» handler om Texas-sjelen til Townes Van Zandt både musikalsk og gjennom tekst. Bak Jan Dahlen står Knut Hem som ansvarlig for både produksjon, mix og mastring, samt både trommer, lap-steel og sin klassiske dobrogitar. Andre hired-hands er en sterk liste erfarne roots-artister fra forskjellige leire. Fra Terje Kinn (bluegrass/countryrock) til Toini Knutsen (rockabilly/rock’n roll), Amund Maarud (rock/ blues) og Reidar Larsen (boogie woogie/ blues). For ikke å glemme bassist Atle Rakvåg som kjennes fra et langt liv i norsk rootsmusikk fra J.T. Lauritsen & The Buckshot Hunters til sørgelig oversette Johns Quijote. Med så mye bra folk, og mange år i prosessen med både plata og livet (som man skjønner om man leser liner notes) er denne plata en naturgitt vinner!