Dette er en plate jeg for det meste liker, men hvor det er perioder der jeg mister interesse og fokus i langstrakte malerier av stemninger som blir litt for mye kulisser for en dokumentarfilm og litt for lite reell spennende musikk. Ronnie Jacobsen er en bluesmann i skinn, men like mye en reisende i sakte buktende americana/ rootsmalerier i sinn. Musikken flyter sakte som en rolig diger elv, innimellom lit jazztemperert i form av en forsiktig trompet, andre ganger som en st?vete reise i ?rkenen ala Ry Cooders ?Paris Texas? i less-is-more gitarspill og attityde. Men rammen om det hele er en modernistisk bluesplate. Det er en bluesmann og gitarist Ronnie Jacobsen er. Vokalt minner Ronnie ogs? litt om Sting, og noen av de glidende stemningene kan f?re tankene i retning Chris Rea. Det litt programmerte soundet p? l?ter som ?Jezebel? er s?kende og nyskapende som en Knut Reiersrud, og samme inspirasjonskilde kan godt refereres til m?ten Ronnie tar med seg gospelinfluenser inn i en veldig Sting-alike verden p? platas kanskje beste l?t: ?Down In Mississippi?. Likte du Vidar Busks reise i funky og jazz/soul-temperert blues p? tidligere album, vil du finne deg godt hjemme her. Mer ?penbar streit Chicago-blues kommer inn med Muddy Waters ?She Move's Me?, og for norsk blues er Ronnie Jacobsen utvilsomt en spennende artist som s?ker og utdyper uttrykket som bare Vidar Busk og Knut Reiersrud f?r ham her til lands. ?Stand Your Test In Judgement? tar meg ikke helt, men det skal ogs? sies at denne plata kom inn helt p? overtid av deadline, s? kan hende vokser den i proporsjoner med litt mer lytting enn det var tid til n?. Lovende pluss er dette en moderne og s?kende bluesplate som senker pulsen hos lytteren behagelig og som rent lydmessig er i toppklasse med musikere som Richard Gjems (munnspill), Anders Engen (perkusjon), David Wallumr?d (wurlitzer), Knut Reiersrud (dobro), Mark Hummel (munnspill) og Kid Andersen (bass).