Stevie Cochran er en guitarist og sanger som jevnlig har gitt ut plater siden 1981. Mange på eget selskap, men nå på Blues Boulevard. Han skal ha spilt gitar fra han var 8 år og var tidlig inspirert av Jimi Hendrix og Eric Clapton. I oppveksten skal han også ha spilt en del jazz. Det gjenspeiler seg på mange måter på denne utgivelsen, som åpner energisk med en instrumental shuffle, går over i Next Stage, som er bluesrock med orgel og saksofon, mens Don’t Need You No More er streitere hardtslående bluesrock. Det er da en anmelder tenker at dette var en kompetent bluesrocker – men så kommer plutselig den ene rolige låta etter hverandre. Enten med lett jazzkomp eller som bluesballader. Faktisk fem stykker på rekke og rad, noe som gjør at du får litt taffelstemning før han jekker opp stemningen litt igjen med Sweet And Evil, en litt trå rocker. Den seige bluesen I’ll Get Along er faktisk en av platas høydepunkter, før han legger inn et par tyngre låter og rusler ut med en lett svingende og jazzete Fix It Man. Ingen tvil om at mannen er en solid musiker, men her presenterer han seg på en merkelig blanding av låter, som individuelt heller ikke helt fester seg i den musikalske harddisken.