Året er 1964 og Fred McDowell er tilbake i studio - sannsynligvis dette også i Como. Denne gangen i følge med sin Annie Mae, som han hadde vært gift med siden 1940. Igjen er settet jevnt fordelt mellom verdslig stoff og gospel - ganske sikkert etter påtrykk fra hans langt mer religiøse kone. Gospel og blues får hver sin side, og Annie Mae er med på vokal. Fred tilegnet seg sanger ved å høre dem og deretter gjengi dem slik han husket dem - og for tingene han skrev selv er jo dette for så vidt greit. Det fører også til at du hører ”Amazing Grace” slik du neppe har hørt den før, og selv med fruen på vokal er dette den overlegent tøffeste utgaven jeg har vært borti. I 1964 er det førti år siden Fred McDowell innså at det ikke var gårdsarbeider han skulle være, om enn han fremdeles tjente til livets opphold som traktorfører. Slidegitaren hans er blitt enda mer finslipt siden innspillingene fem år tidligere og er til å få vellystige frysninger av. Fra ”Waiting For My Baby” åpner plata, og han følger opp med ”I’m In Jail Again” så er denne plata en maktdemonstrasjon helt uten dødpunkter for deg som er glad i den tradisjonelle bluesen. Og for alle dere som med rette har latt dere imponere av Daniel Eriksens tolkninger av dette stoffet på ”Moonshine Hymns” - her får du en del av originalene.