Den britiske sangeren og multiinstrumentalisten Mat Walklate er en av de få munnspillerne som behersker både irsk folkemusikk og kontemporær blues. Med seg på Kicking Up The Dust har han den fine sicilianske gitaristen og sangeren Paolo Fuschi. Sammen spiller de en iørefallende blanding kontemporære tolkninger av til dels velkjente bluescovere. Samtlige versjoner er meget virtuose i instrumenteringen. Dertil kler Walklates varme barytonrøst mye av materialet godt. Allerede fra høyoktanversjonen av Little Miltons ”Ain’t No Big Deal On You” som åpner plata, er det hele særdeles tonerikt. Så tonerikt at man tidvis nesten må dempe musikken for å få en pustepause. For å slippe inn litt sårt tiltrengt luft. Likeledes på den funky versjonen av traveren ”Going Down Slow”, energiske ”Trouble No More” og det funky avslutningssporet ”Money”. Særlig munnspillingen blir tidvis anmasende og intens. Mer bruk av luft, timing og dynamikk ville ha hjulpet en god del i undertegnedes ører. Walklates tidvis stakkato rytmikk (som kan være brukt med overlegg, for alt jeg vet) bringer nettopp tankene tidvis mer til irsk folkemusikk enn afroamerikansk. Men strengt tatt er dette et spørsmål om estetiske preferanser mer enn rent håndverk – for det er upåklagelig. Fine avbrekk er den litt lettere shuffelen ”Nothin’ But Love”, off beat-pregede ”Fat Man” og ”Oh Babe/Man In The Street”, samt mollete “As Long As I Have You” og ”Black Cat Bone”. På sistnevnte spiller Walklate mesterlig lyrisk på det store kromatiske munnspillet. Rett så fint! En annen styrke ved Kicking Up The Dust er Walklates fine akkompagnering av Fuschi under hans mange ekvilibristiske soloer. Låtene mister aldri sitt moment eller framdrift selv om det her kun er snakk om en duo. Vel verdt en lytt.