Det mest overraskende trekket i blues- og rockegitarist Amund Maaruds karriere må man vel si at dette er. Den stadig mer meritterte og energiske gitaristen, sangeren, bandlederen og låtskriveren er kjent for sine stadige skifter mellom moderne og riffete blues og enda råere og fuzza gitarrock. Men reisen til Nashville og americana/bluegrass der det ikke er plass til råtass-gitarister på samme måte som den rollen Amund har hatt i sine band, den så ikke jeg komme. Konserten på Notodden Bluesfestival i sommer fikk stående ovasjoner fra de som var der. Sammen med bluegrass-bandet Lucky Lips fra Lier og Buskerud er Amund Maarud i ferd med å skape en helt ny greie med assosia­sjoner til spillegleden som mange fikk et kick av da Bruce Springsteen la ut på sin folk/bluegrass-turne etter utgivelsen «We Shall Overcome – The Seeger Sessions» for 12 år siden. Lucky Lips har holdt på i 10 år. Bare nevner det. Energien som Amund Maarud spiller med på «Perfect Strangers», der han trassig smetter inn med den skitne bluesgitaren sin innimellom det perfekte bluegrass-kollektivet som Lucky Lips har brukt over 10 år på å finspille, er fantastisk forfriskende for alle som elsker americana og bluegrass. Amund har skrevet alle sangene selv, men fått med seg amerikaneren Jace Everett (alle husker musikken til tv-serien «True Blood») på tre av dem. Man kan si at Amund Maarud og Lucky Lips gjør en litt mer «pønka» utgave av de amerikanske americana/bluegrass og folk-røttene der linjen går fra uramerikanske Gillian Welch til mer moderne Neko Case. Bandkollektivet til Lucky Lips er som skapt for dette, og Amund Maarud er grise­­heldig som bare kan spasere inn i en musikalsk gryte som rister av tradisjon og spilleglede slik The Gourds, Jayhawks og til og med Jonas Fjelds nære venner Chatham County Line har gitt oss amerikanske eventyr. Lucky Lips har virkelig alt som skal til for at Amund Maarud nå er i ferd med å fikse en sjanger som er så tradisjonsbundet, på sin helt egen måte. For hans intensitet og hans rå måte å spille gitar på trekker i americana- og bluegrass-­normene på en måte som gjør «Perfect Strangers» ytterst forfriskende. En herlig plate, med et vell av sterke sanger, som skapt for «front-porch parties» der intimiteten lar Amund og Lucky Lips ”ta en Bruce Spring­steen”.