Stjernegitarist Robben Ford gir liksom ikke ut intetsigende eller uinspirerte plater. Han har et kvalitets?lter liksom artister som Ry Cooder og BBKing. Og som disse varierer han retningen platene hans tar en god del. Ved første kontakt er hans nye A DAY IN NAS-HVILLE ganske ta?ete, tilbakelent og moody. En klubbfølt plate med prima gitararbeid, ?ne vokale fraseringer, og i likhet med Little Feat lander han en amalgam av lun countrytakt, feelgood r&b og en sørstats-groove som også lener seg til 50-tallets jazz, og svarteballader slik Randy Newman kunne skape dem i et glimrende eksemplar på «Ain’tdrinkin’ beer no more». Det er en stor gryte Robben Ford rører i, men som alltid føles det som han klarer å sette sammen smakene med en gourmetkokks presisjon. A DAY IN NASHVILLE kommer ?re måneder etter at Robbens turné hjemme i Statene ble avlyst grunnet en uheldig skade på håndleddet. Vet ikke om det er derfor han liksom spiller mykere enn noen gang på denne skiva, men det virtuose og sjelfulle skinner like sterkt som på de ?este av hans produksjoner samtidig som han gir god plass til jazz-fargede blåsere på noen av låtene. Og akkurat blåserarrangementene er enestående på denne plata. Som på den Jackson Browne-inspirerte «Different people» der blåserne skaper en magisk stemning med sin egenartede twist. En herlig plate å legge bena på bordet til, å digge til, å få den gode klubbfølelsen inn i din egen stue. Du kjører aldri i feil retning med Robben Ford i bilen, og dette er en plate jeg kjenner at jeg kommer til å tilbakelegge adskillige kilometer med. Vinylutgaven har med en poster. Wow – la oss få den opp på veggen!