Når du er 18 år og Duke Robillard vil produsere din andre cd – da må du ha gjort noe riktig! Duke Robillard kaller ham en gammel sjel i en ung kropp, noe som sikkert er ment som et kompliment, men jeg er ikke overbevist om at denne typen prematur aldring nødvendigvis er bra for en ung manns kunstneriske utvikling. De leverer en gjennomarbeidet og proff plate med et variert utvalg av stilarter, og det er ingen tvil om at gutten både på låtskriversiden og som gitarist er et stort talent, men Robillard har slipt bort alle de skarpe og friske sidene fra hans første cd som 16-åring. Nå låter det mer som Duke Robillard i en ung kropp. Det er jo et kvalitetsstempel i seg sjøl, men han bør nok satse mer på å utvikle en egen musikalsk identitet.