Mens jeg sitter med denne kommer nyheten om at Welch og Ledbetter er etteranmeldt til Notoddenfestivalen. Et resultat av hard jobbing fra de ansvarlige etter at denne plata landet på skrivebordet (og formodentlig i CD-spilleren). Så, da er det vel bare å komme seg i festivalmodus og reise på festival, selv for en giktisk gammel skrott som denne anmelderen. Samarbeidet de to i mellom tok av for alvor på en konsert til ære for Otis Rush på bluesfestivalen i Chicago i fjor. Og det var, hvis vi skal tro Dick Shurman som forteller historien på omslaget, der ideen om å lage en plate ble lansert. Ledbetter finner vi ellers på vokal i bandet til Nick Moss. Welch har seks soloplater bak seg og figurerer i Sugar Ray & the Bluetones - og han har brukt tiden godt siden Dan Akroyd ga ham tilnavnet da han akkurat hadde blitt tenåring. Dette var fra første øyeblikk en magisk sammenstilling forteller de to - alt fungerte og det lød kanon, sier de i intervjuer. En kombinasjon av eget stoff og covere gjør dette til en festkveld i klassisk Southside-stil. Ånden til Otis Rush, Magic Sam og for så vidt Duke Robillard gjennomsyrer moroa. Willie Dixon får også være med der gutta gjør en gnistrende tolkning av ”I Can’t Stop Baby”. Welch klarer ikke helt dy seg for å kommentere dagens USA, og ”I’m Gonna Move To Another Country” er et åpenbart spark til dagens regime. Laura Chavez, fra bandet til avdøde Candye Kane, er med på fire låter. Ellers er bandet satt sammen av folk i bandene de spiller med til daglig. Det er morsomt med prosjekter som dette, gjort på rent overskudd og spilleglede - og det kan og bør bli trangt på Notodden. Jeg gleder meg.