Av norsk avstamning denne Jonny Langseth, noe vi ikke kan unngå å påpeke selv om Jonny Lang for mange er like amerikansk som Superbowl. På det nye albumet tar bluesgitaristen, og den kanskje råeste Howlin Wolf-stemmen på en hvit ung bluesartist noen gang, frem et sett låter som fremstår som det beste han noen gang har gjort. En plate der noe moderne, en rock-edge og tekster om mange av de viktige temaene i livene våre, fornyer bluesen som musikkform og viser veien videre. Plata heter da også «Signs». Den holder opp sterke følelser i låter som «Last man standing», «What you’re made of» og «Stronger together». Det handler om å holde ut, stå i stormen, og samle krefter sammen. Det er en plate med mange oppbyggende krefter som Jonny Lang følte at det var på tide å slippe ut. Du sitter igjen med følelsen av at det han begynte med på forrige album «Fight for my soul» virkelig har materialisert seg med «Signs». Det er en inderlig nerve i alle låtene her som holder fast i deg til du slår av spilleren. For min del har plata gått på repeat i hele sommer. Det er en sånn plate du blir beruset av, som du føler angår deg, som vil dytte deg oppover stigen og ikke rive deg ned. Platas aller siste låt «Singing songs» er veldig spesiell, og slett ingen blueslåt. Den handler om å høre på stemmen som kaller på deg. Røttene dine som snakker til deg fra langt tilbake, kanskje i det her tilfellet de norske røttene Jonny har, og den har en veldig melankoli og kraft i seg som beveger deg veldig. Det er en storhet i den, en låt som kunne vunnet Melodi Grand Prix. At Jonny Lang skulle komme med en låt som kunne vært fremført i Melodi Grand Prix så vel ingen komme, men er sjelen i musikken stor nok så kan man gå i mange retninger. Og som avslutning på albumet er «Singing songs» episk. Det er mange favoritter på dette albumet, så mange sterke låter og så mange fantastiske vokale prestasjoner. Spesielt det siste legger jeg stor vekt på med det nye albumet. Jonnys naturtalent for å hente frem de store rå kreftene slik gamle blueshelter som Howlin Wolf gjorde. Det er bare å høre på åpningslåta «Make it move» og den desperate kraften i «Last man standing» og «Bitter end». Han klarer også å legge inn en smooth soulkvalitet på låter som «Signs» og «What you’re made of», og rocker kraften ut med soulfølelse i «Into the light». Stemmen hans har en naturlig råskap og følelse i seg som sammen med tekstene gjør at du tror på Jonny Lang på en måte du sjelden gjør i dag. En eksepsjonelt sterk plate. Noe annet enn terningkast seks her vil være en fornærmelse!