Jeg kjenner superlativene detter lett ut over tastaturet når jeg sitter med GB Blues Express’ nye innspilling Southside på spilleren. Allerede i åpningskuttet, den lett lekende instrumentalen ‘Cakewalk’, får vi en god idé om hvordan dette skal bli. En deilig variert samling gladlåter som antagelig vil kunne glede den mest kresne blueslytter. Southside er på mange måter Kai ‘Sugar Kay’ Fjellbergs prosjekt. Denne sjette utgivelsen fra GB Blues Express er i stor grad basert på demoer gitaristen har hatt liggende en stund. Noen av låtene, forteller Kai, har allerede blitt spilt live en stund, kanskje med et litt annet arrangement, kanskje med noe variasjon i teksten, men de har vært med. Fjellberg har skrevet det aller meste av disse låtene sjøl – på bestilling fra Geir Bertheussen, som han sier. For Geir er jo selve bossen. Og senjaværingen vet nok antagelig nøyaktig hvordan han vil ha det, med sine godt over 30 år som aktiv musiker. Geir er oppført som medkomponist i tittelkuttet ‘Born On The Southside’ (sør på Senja…), mens Kai Fjellberg altså har tatt seg av resten av låtene, eller skisser til låter. Kai sier at samspillet mellom ham og trommis Kåre Amundsen i studio, der ideer, gitar-licks og tromme-grooves strømmer fritt frem og tilbake, er mye av grunnlaget for låtene. GB Blues Express er pr. i dag Geir ‘Milkman’ Bertheussen (vok/msp), Kai ‘Sugar Kay’ Fjellberg (gitar), Trond ‘Boogieman’ Hansen (bass) og Kåre ‘Lefty’ Amundsen (trommer). I tillegg finner vi et lite, men skjønnsomt utvalg av gjesteartister som inkluderer f.eks. Jan Tore Lauritsen på Hammond bl.a. på den tidligere nevnte åpningslåta, men også på ‘How We Roll’. Alt-i-alt så er det jo på keyboard/orgel-sida bandet trenger litt hjelp nå om dagen, i og med at de ikke har tangent-traktør fast i bandet lenger. Det tidligere medlemmet Rune Karlsen dukker opp på ‘Steppin’ Stone’, skivas første single, og også på avslutningssporet ‘Lone Wolf’. Tito Lausteen Quintet har lånt ut sin pianist Morten Larsen til to låter, mens New Yorkeren Dave Fields (som jo har trommis Kåre Amundsen i sitt norske band) bidrar med både piano og gitar på låta ‘Supergirl’. Forresten en låt laget som en hyllest til gitarist Kais kjæreste. Og siden ‘How We Roll’ er nevnt: For en nydelig kjærlighetsballade! Geir synger som en gud, og Kais gitar er bare vanvittig vakker i denne låta. Kompet er som på hele skiva suverent, og bakteppet fra JTs Hammond fyller bare ut perfekt. Blåserekka The Red Horns gjør en upåklagelig og solid jobb på en eneste låt, ‘Steppin’ Stone‘, og kunne sikkert ha hatt en større rolle, men Geir sjøl tar seg av den blåsinga som er nødvendig på Mississippi-saksofonen sin. Og, bare for å ha sagt det, BG Blues Express trenger egentlig ikke en eneste gjest. ‘World Is Shakin’, f.eks., er spilt inn bare med selve bandet, og det svinger så man klarer knapt å sitte stille. Alt-i-alt tenker jeg at dette bandet kler denne friske 2018-tilnærmingen til bluesen. De har gjort en meget solid jobb over hele fjøla, tenker jeg. Jeg oppdager noe nytt hver gang jeg spiller skiva, og jeg gleder meg bare til fortsettelsen fra dette eminente bandet. Som aldri synes å stoppe opp.