HIGH RED
HIGH RED
High Red
Grappa
En av årets sterkeste norske plateutgivelser
Det oser klasse av dette soul/funk/groove-kollektivet. Tidligere kjent som The Douglas Group som ga oss en unorsk, sjeldent velspilt og groovy soul/fusion-cocktail for to år siden på «No More Than Necessary». Nå ville de ha noe mer likevel, og har hentet inn den knapt 30 år gamle og viden kjente soul/pop-produsenten Calvin Turner til oppfølgeren. Og endret navnet!
Det er den samme snerten i gitarspillet til talentfulle Adam Douglas, den samme dyriske men herlig kontrollerte og raspende soulvokalen, som bare har Carsten Loly som sin opponent her til lands, og den samme diamant-besatte Steely Dan-grooven som er skapt for dyre stereoanlegg. High Red har kort og godt blitt spisset i sound og trekkraft, og fremstår mer som et internasjonalt soul/funk/groove-kollektiv enn Douglas Group. Der fusion-elementer plasserte deg i sofaen på enkelte låter for to år siden er det aldri snakk om å glippe med øya under denne oppfølgeren. Det oser av funkifisert soul med en finesse i Hi Records-kategorien anno midten av 70-tallet da navn som O.V. Wright, Al Green og Syl Johnson satt i førersetet.
Jeg vet ikke hvor mye av æren som skal tilfalle produsent Turner. Sannsynligvis mindre enn man tror siden talentet frontet av Adam Douglas var så åpenbart på debuten. Men det er slående hvor mye mer sjel det er på dette albumet fra låtene som er helt nede i balladetakt til det fyrigste soul-lokomotiv. Fra gripende «Carry me over» til «Can’t take it anymore». Calvin Turner har jobbet med både Joss Stone, Marc Broussard (som har levert tre sanger til dette albumet), Stevie Wonder og Raphael Saadiq, men ærlig talt står ikke High Red tilbake for noen av dem. Snarere tvert imot! Adam Douglas, den funky og multitalentfulle gitaristen og sangeren opprinnelig fra Oklahoma har laget albumet som sammen med Noora Noors produksjoner gjør Norge til en viktig havn for soultradisjonen i Europa. Den sensuelle grooven og sjelfulle følelsen som er den rake motsetningen til de mer «primitive» og dyriske bluesgangene. En fyrig sjel som ikke falmer og en lyd som elsker dyre stereoanlegg og frivillige bartender-tjenester. High Red er en av årets sterkeste norske plateutgivelser!