Dansken Mike Andersen er lett gjenkjennelig på sin siste utgivelse, som ikke har noen annen tittel enn hans eget navn. Det er mange elegante r&b- og soullåter, med til dels fengende refreng. Spesielt Hey Baby løfter på refrenget, og skifter dynamisk gjennom hele låta, mens Run As Fast As You Can er en tilbakelent ballade. På Is It All Gonna Be Ok ligger strykerne mykt i bakgrunnen, mens You Don’t Need Me ligner ufrivillig på en av Whams’s kjappere låter. Det er noe skarpere kanter her og der, og han gjør en respektabel versjon av George Harrisons Something, men jeg får litt samme problemet med denne plata, som når jeg hører Robert Cray, han er så flink at det nesten låter litt overfladisk. Uansett er det elegant utført og radiovennlig som bare fy!