Siden han alltid har kalt bandet sitt Howlers og enten genetisk eller med vilje har lagt vokalen i retning Howlin’ Wolf, virker nesten det mer naturlig at han gjør en hyllest til Wolf enn den han tidligere har gjort til Jimmy Reed. Sammenligningsmomentet blir selvfølgelig større når han synger Little Red Rooster enn når Rolling Stones gjør den, eller når andre artister har gjort sine versjoner av Spoonful, Wang Dang Doodle, Who’s Been Talking og Smokestack Lightning. Han er relativt tro mot originalene og kommer fra det med æren i behold. Han håndterer en del av gitararbeidet selv og støttes godt opp av bandet med Derek O’Brien og Eve Monsees på gitar, Ronnie James på bass og henholdsvis Mick Buck og Wes Starr på trommer. Ted Roddy på munnspill og Mark ”Kaz” Kazanoff på saksofon er også med på å pynte kaka. Ei tøff plate som ikke overbeviser helt på alle spor, men som gir deg en del gode øyeblikk og stor lyst til å ta frem originalene igjen.