Når Watermelon synger "He’s that Bull Goose Rooster comin’ to show you what he’s got" er det ingen tvil om at det er en programerklæring fra en gammel hane, som fortsatt har kraft i fra­sparket og er skarp i nebbet. På Over The Horizon er det bare et piano som akkompagnerer duetten med Danielle Schnebelen, men ellers dominereres plata av Slims drivende slidegitar. Har sett at en annen anmelder mene Slim Harpos Scratch My Back låter som en blanding av Sleepy LaBeef og Little Walter, og versjonen av I’m A King Bee møtes et sted mellom Chicago og Louisiana – vanskelig å beskrive det bedre enn det. Tomorrow Night og I Ain’t Whistling Dixie drives igjen av slidegitaren, mens Take My Mother Home og Northwest Passage er acappella, og Trucking Class er humoristisk country. Slim har et og annet å si om George Bush og Donald Rumsfeld i The Foreign Policy Blues, mens den akustiske Words Are Coming To An End, er akkurat riktig låt i solnedgangen. Vanskelig å finne noe å trekke for her, på ei plate som oser av personlighet, innhold og stil. Da må det jo bli fullt hus!