Mange sanger om ulykkelig kjærlighet, men ei plate å bli glad av uansett.

Historien om Lindsay Beaver begynner i Halifax i Canada. Fra hun var ung har hun sunget soul, spilt gitar og studert jazz-tromming, selv om hennes favoritt er Earl Palmer. Hun står foran på scenen og spiller trommer og synger. Inspirasjonen kommer fra artister som Billie Holiday, Nick Curran og The Ramones m.fl. Etter noen utgivelser i Canada hadde hun flere oppvarmingsjobber for Jimmie Vaughan, som etter hvert klarte å overtale henne til å flytte til Austin. Der møtte hun Brad Stivers, selv en kapabel gitarist og sanger med en egen solid utgivelse bak seg. De slo seg sammen, og han er nå en vital ingrediens i bandet hennes ved siden av egen karriere.

På tittelkuttet kommer hun ut av startblokken med stor energi og det første en legger merke til at hun minner sterkt om en ung Angela Strehli med den rocka innstillingen til Lou Ann Barton. På Too Cold To Cry ruller vi i retning New Orleans, mens What A Fool You Been er kjapp r&b. På Little Willie Johns You Hurt Me blir det energisk slow blues med eminent gitarspill, før de rocker løs på den spenstige Don't Be Afraid Of Love. Hun kaller det punk blues, men det er ikke så farlig som det høres ut. Lost Cause er av nevnte Angela Strehli, seigt og tungt gitarspill, en verdig hyllest. Ellers rocker og svinger det varierende i den ene låta etter den andre, - ikke ulikt hva Nick Curran bedrev. Marcia Ball leverer pianospill av første klasse gjennom hele plata og Brad Stivers viser at han hører hjemme i gitaristenes førstedivisjon. Gjesteopptreden får vi også fra Laura Chavez og Dennis Gruenling. Mange sanger om ulykkelig kjærlighet, men ei plate å bli glad av uansett. På tide å høre dette bandet på en norsk scene snart?