DUKE ROBILLARD'S JUMPIN' BLUES REVUE
DUKE ROBILLARD'S JUMPIN' BLUES REVUE
Stomp! The Blues Tonight
Stony Plain
DUKE ROBILLARD'S JUMPIN' BLUES REVUE
Duke Robillard inviterer til fest, og han har tatt med seg nesten alle vennene sine - dette MÅ bare bli morsomt. "Stomp! The Blues Tonight" fikk en ytterst fortjent Grammynominasjon for beste utgivelse i sin genre i fjor, og har du bladd forbi den i platebutikken, så er det på høy tid å revurdere. For bevæpnet med en utvidet blåserrekke, piano og den like feststemte stemmen til Sunny Crownover skrider Duke til verket med det klare mål å vise verden at dette kan han bedre enn noen andre gitarister ,og at han kan spille fletta av hvem som helst.
Med kledelig beskjedenhet og stor respekt for originalene nøyer Duke seg med tre originallåter, og velger å vie resten av sin tilmålte tid til stoff av Lowell Fulson (Do Me Right), Johnny Watson (Three Hours Past Midnight), Wynonie Harris (Playful Baby) og Roy Milton (Early In The Morning), sånn bare for å ha nevnt noen av perlene du får her. Kjennere vil allerede vite at denne festen foregår på sent førti- og tidlig femtitall da rhythm & blues og jumpbluesen hadde sine glansdager, selv om forskjellige hvite såpesangere dominerte de offisielle hitlistene. Og dette kan vel langt på vei vurderes som Dukes og bandets hyllest til den musikken som i stor grad har formet deres egne musikalske løpebaner. Dette er særs dansbart og fremført som en kjærlighetserklæring til alle kjente og ukjente bandledere og musikere fra den æraen musikken virkelig svingte. Jeg tør for eksempel vedde på at du aldri har hørt Frankie & Johnny spilt som Duke og saksofonist Doug James gjør her i sin personlige hyllest til Tiny Grimes og saksofonist Red Prysock. Sunny Crownover har gått i skole i bluesmiljøet i Texas og glir inn uten vanskeligheter i miljøet rundt Robillard. Stjernenummeret hennes her er versjonen av Helen Humes' Million Dollar Secret, der Humes gir sine råd til alle verdens kvinner slik bare en kvinnelig bluessanger kan gjøre det. At Crownover bærer denne låta er et kvalitetsstempel i seg selv. Det finnes ingen feilskjær på denne plata, den er og blir en fest fra begynnelse til slutt. Og med på kjøpet får du Dukes usedvanlig grundige notater og begrunnelser for hvorfor han har valgt det materialet han har gjort. Jepp, det er bare å snøre danseskoene.