Brad Vickers er en amerikansk sanger og gitarist som leverer en samling med amerikansk musikk uten de store faktene, men du verden som det svinger. Gitarist Bobby Radcliff som gjester på flere av låtene, beskriver Vickers vokal som lakonisk, men det funker helt fint her. Enten det er på Vickers egne svingende r&b-låter som Travelling Fool, Because I Love You That Way og Don’t Take My Cadillac eller country med fele på Sonny Terry’s Diggin’ My Potatoes. Han har med seg en solid blåserekke som løfter og driver låtene fremover, også med smakfullt klarinett spill på den dixie­landinspirerte Glad Rags og In My Dreams, som låter som pianoblues fra 20-tallet. Med unntak av tidligere nevnte Sonny Terry-låt, gjør han en drivende fin versjon av J.B. Lenoirs Low Down Dirty Shame og en akustistisk versjon av Leroy Carrs How Long Blues. De resterende 12 låtene er hans selvskrevne versjon av amerikansk musikk fra 20- til 60-tallet. Han oppgir inspirasjonskilder som Roscoe Gordon, Jimmy Rogers, Willie Smith og Pinetop Perkins, men jeg tror han burde ha nevnt Chuck Berry også! Uansett er Brad Vickers en artist som stillferdig kryper under huden på deg enten du lener deg tilbake på sofaen eller ønsker å ta deg en sving på dansegulvet.