Daniel Eriksen plasserer seg med denne plata ettertrykkelig i elitedivisjonen av norske gitarister - uansett genre. Mange av oss har ment at han har hatt en naturlig plass der i flere år allerede, men med dette monumentet av en plate feier han all tvil til side. I en lykkelig kombinasjon av fem egne komposisjoner og åtte standarder i utsøkt eget arrangement gir Moonshine Hymns stemme til de utstøtte, fengselsfuglene, de dødsdømte, morderne og tyvene. Han løfter frem arven fra Patton, Blind Willie Johnson, Son House og Mississippi Fred McDowell med dyp respekt for materialet og de som har gått før ham. Dette er likevel ingen nostalgitripp, til det er den musikalske identiteten til vår mann altfor sterk. Og om mulig blir denne kompromissløse samlingen gospelblues enda sterkere der den fremstår i forsiktig oppdatert musikalsk drakt. Dette er tretten låter det er umulig å forbli uberørt av, her får du versjoner av ”Jesus Met The Woman At The Well!, ”So I Can Die Easy” og en åndeløst vakker ”Nobody’s Fault But Mine” - side om side med hans egne ting, som ”Screaming For My Lord” og Squeeze The Trigger” - så fint at det egentlig er hinsides beskrivelser. Han gjør selvsagt ikke dette alene. Trommeslager og mangeårig medmusiker Stig Sjøstrøm er tydelig til stede og legger for dagen en briljant basis for det hele, Daniels gamle venn Vidar Busk er innom her og der og Elly bidrar med vokal på to låter. Mot slutten treffer vi også på Margit Bakken og Rita Engedalen som korister på en låt, der også Guttorm Guttormsen på klarinett, Leif Winther på saksofon og ikke minst Jan Olav Renvågs tuba gjør Jesus Met The Woman At The Well til en stilstudie fra Louisiana. Til høsten skal Daniel og Stig spille konserter og lage plate med deltageniet Bill Abel. Etter dette har jeg gåsehud av forventning. Du trenger denne platen, åh som du trenger denne platen.