De sterke karakterene innen blues faller fra raskere enn man liker. At Koko Taylor (R.I.P.) skulle falle fra var en tanke man liksom hadde tenkt før, men at forholdsvis unge Jeff Healey skulle ta fatt på den veien så tidlig var et sjokk. Spesielt ettersom jeg stod med flybillettene til et møte med Jeff i London bare 14 dager før han døde. Jeg er veldig glad for at dette albumet med liveopptak fra Notodden Blues Festival, hjemme fra Toronto i Kanada og London kom relativt raskt inn på banen og sletter minnet fra albumet Mess Of Blues, som jeg skulle til London for å intervjue Jeff om. Rett og slett for at det ikke var noe bra album! Disse liveopptakene viser en helt annen spontanitet og nerve, og gitarspillet vet vi som fulgte Jeff alltid var i en sjelden klasse. På Wikipedia står det at Jeff Healey var populær på 80- og 90-tallet. Liksom han var glemt i det nye årtusenet! Bullshit skal man tutes ørene full av selv i såkalt seriøse og "nøytrale" media, men når man så denne mannen myse ut i luften med vrengte øyenbryn og et sjeldent smil om munnen, da så man en gitarist som nok kunne tatt nye høyder om skjebnen hadde vært annerledes. Vi har ikke informasjon om hvilke låter som er fra Notodden når vi bedømmer denne cd-utgivelsen på tampen av deadline, men det er så god lyd på mange av sporene at jeg er tilbøyelig til å tro at mange av sporene er fra nettopp Notodden. NRKs lydfolk har for vane å legge artistene inn på tape bedre enn de fleste av sine målbare konkurrenter, og Songs From The Road har en veldig klar lyd og tilstedeværelse. Resultatet er en plate som fort kan bli det monumentet ingen av studioplatene, og definitivt ikke Mess Of Blues, klarte å bygge av bluesartisten Jeff Healey. For de som får utslett av å høre "bare" på blues så kan vi ile til å si at Jeff Healey hadde flere sider ved sine konserter enn den gitarrike elektriske bluesen. På disse opptakene gjør han Beatles' "While my guitar gently weeps", Beatles "Come together", Creams "White room", stjerneballaden "Angel eyes" som han hadde med seg i 20 år, og Allman Brothers Band fantastiske "Whipping post" i en rå versjon. Men han mister aldri den flotte bluestonen i gitarspillet. Det er en nytelse å høre Jeff Healey gjøre andres låter i tillegg til sine egne, og på DVD-bonusen som følger med (og som vi ikke har sett eller hatt tilgang til ved denne bedømmelsen) finner du også "Shake rattle and roll", "Highway to hell" og "Like a hurricane", som alle passet inn i den blinde trollmannens gitarfingre. Du blir ikke akkurat mindre glad i Jeff Healey etter å ha hørt det settet her!