Jeg må medgi at verselinjer av typen ”I'm tender as my mamas boobs, and I'm so doggone hard as a pinewood board” gir meg ubehagelige bilder på netthinnen som det tar en stund å få vekk igjen. Spesielt blir det også når Hennessy Blues Band synes dette var så dypt sagt at de trykker det spesielt på omslaget på det som så vidt jeg vet er Hennessy Blues Bands første plate. Ikke verdens beste førsteinntrykk med andre ord. Jeg er litt tynn på detaljkunnskapen om bandet, som har sin hovedbase på Gjøvik med medlemmer fra så vel Raufoss som Snertingdal. Og det er litt synd, for når vokalist Kurt Roaldsøy slutter å prøve å være tøffere enn toget og faktisk åpner munnen helt når han fremfører tekstene sine, så høres dette ut som et band som det er morsomt å være på fest med. Bandet nevner forbilder som Stevie Ray Vaughan, Freddie King, Buddy Guy og Jimi Hendrix blant annet - og dette legger en tung bør på gitarist Paul Hennessys skuldre. Gledelig derfor (selv om jeg ikke hørte noe særlig til Hendrix) å kunne melde at han kommer fra det med æren i behold og leverer et spenstig sett jeg gjerne ser live. ”Dirty Linda Lou” viste seg verken å være Foghat eller Rolling Stones, men øyensynlig egenkomponert på linje med de sju andre låtene du får. Spenstig og up-tempo gitarblues, som vi slett ikke skal se bort fra at blir en riktig grisete intro til del fra Geir Hovig når han kommer frem til plata i bunkene sine på Tyholt. Den er i det minste blitt min favoritt sammen med I Stay With Her, som er platas sløye munnspillblues - og som låter like tett og fint som resten av dette SNAUE utvalget vi blir presentert for. Ingen unnskyldning for en samlet spilletid på drøye 28 minutter i dag, og jeg håper dette ikke markedsføres som en full CD. Heder og ære også til kompet som gjør en stødig jobb i bunnen og leverer en solid plattform for det hele. Mye bra musikk her likevel, det skulle bare vært mer av den, OG jeg skulle ønske bandet slapp seg LITT mer løs og turde å være LITTEGRANN mer originale i tilnærmingen. Så hvis vi i tillegg får silt ut de dølleste tekstklisjeene, så kan dette bli bra, dette.