30 år tok det før munnspiller, låtskriver og vokalist Rick Estrin kunne putte navnet sitt foran bandnavnet. Ikke et stygt ord om Little Charlie, men Rick Estrin bør nok ha like mye av æren for utrykket til bandet i årene som har vært. Det er derfor ingen overraskelse at denne nye utgaven med Estrin i front står godt på egne bein. Ingen har vel vært så lenge på ferie at de ikke har fått med seg at det er Kid Andersen som har tatt over gitarjobben i bandet, og det gjør han selvsikkert uten å forsøke å etterligne forgjengeren. Det låter utvilsomt fortsatt som det Nightcats, ikke minst på grunn av Estrins underfundige tekster og sløye vokal. Jeg ville vel kanskje ikke kjøpt bruktbil av de karakterene han fremstiller! Lyden er nok noe tøffere og rocka til tider i denne versjonen, men dykker samtidig til tider dypt ned i bluesen godt anført av Estrins eminente munnspill. Det er ikke vanskelig å bli sjarmert av denne plata.