Dette nye samarbeidet mellom Robin Trower (ex Procol Harum) og Jack Bruce (ex Cream) er overraskende sterkt og bringer tilbake tankene om power-trioformatet Robin gjorde så glimrende på 70-tallet sammen med den litt tunge riffbaserte bluesrocken Cream ble kjent for på 60-tallet. Dette er det desidert beste disse veteranene har gjort på årtier, og danner en spennende ramme for konserten på Notodden Bluesfestival til sommeren! Seven Moons preges av hvor store de er som henholdsvis gitarister og bassister. Jack Bruce spiller på det primale og enkle på denne platen, slik Cream-perioden var, og berører lite av den jazzrock-karrieren han fremelsket etter Cream. Han ligger bakpå grooven, stikker inn med et og annet glimrende bassriff som på svingende ”Lives of clay”, og bekrefter at han som en av de mest karakteristiske og beste stemmene innen britisk rock fortsatt har magien i behold i stemmebåndene også. Dette er en stor opptur for alle som elsker Cream, 60- og tidlig 70-talls rock og progressiv tung musikk der Robin Trowers blødende gitarspill forteller hvorfor han rundt 1973 ble regnet som en av de viktigste gitaristene til å ta Jimi Hendrix' power-format i bluesfarget rock videre. For dette er trioformatet i sin mest levende form. Med veteranen og Jack Bruces faste trommeslager Gary Husband (ex Level 42) som sistemann. Den her plata bør du få med deg om du er en Cream-mann og skal til Notodden i sommer! Den vokser nydelig mellom hendene dine når du spiller den noen ganger, og du får lyst til å teste høyttalerne dine med den tunge suggererende rocken som i gamle dager da det meste var ungt. En låt som ”Distant places of the heart” bukter seg som en tung svart elv av psykedeliske inspirasjoner, og Cream-magien lever åpenbart i beste velgående på låter som ”Perfect place”. Det er bare å glede seg, for dette er virkelig bra!